Portrett i Drammens Tidende

I forbindelse med at jeg i dag er portrettert i Drammens Tidende, har jeg funnet det nødvendig å presisere følgende, både for ansvarlig redaktør og journalisten som skrev saken (de har fått epost), men også for dem som har lest- eller kommer til å lese saken:

I teksten som står på trykk i dag, er det sitert fra epostkorrespondansen mellom journalisten og meg. Da jeg oppdaget dette under sitatsjekken, gjorde jeg oppmerksom på at følgende setning: Tro bare ikke jeg er ute etter sympati for en «fæl barndom», som i tillegg til å være feil sitert, var noe jeg skrev som et lite notat og en forklaring – ikke som en del av intervjuet. Dette gav jeg vedkommende tilbakemelding om i en epost. I hans siste svar til meg, står det Ok, til det jeg påpekte av endringer. Det oppfattet jeg dithen at det ville endres i det endelige resultatet – hvilket ikke ble gjort.

I forbindelse med sitatsjekken, gjorde jeg også journalisten oppmerksom på følgende: «Jeg var nok en liten psykiatriunge» – Tror jeg kalte det asylunge, og for at det skal gi mening, må det nesten utdypes at det var i betydningen: vokst opp med en mor som jobbet på Lier sykehus og at de fleste voksne rundt meg var i den bransjen. Kan lett misforstås som at jeg eller moren min var lagt inn…

I portrettet ble dette til: ”- I miljøet jeg vokste opp i, gikk jeg bare under navnet «asylungen”.  For ordens skyld – jeg har aldri gått under navnet ”asylungen”. Dette var et begrep brukt om oss som vokste opp med foreldre som jobbet i psykiatrien – og for øvrig et uttrykk jeg ikke opplevde belastende, men som var sagt med varme og humor, og som jeg og andre opplevde som noe fint.

Under intervjusituasjonen opplevde jeg et ønske om å finne noe sensasjonelt ved min historie, hvilket ikke finnes. Jeg presiserte dessuten at jeg ikke ønsket å gå i detalj rundt min datter, men følte ikke at dette fullt ut ble respektert. I en epost til journalisten, tilkjennegav jeg min bekymring rundt det å eksponere min datter, og viste også til at jeg nevnte det under selve intervjuet. Selv om, slik journalisten riktig nok påpekte – historien ikke er hemmelig – så mener jeg bestemt at det ikke legitimerer ytterligere eksponering. Jeg er tross alt ikke et profesjonelt intervjuobjekt, og hadde både håpet på- og forventet forståelse for dette underveis i prosessen.

Jeg har stor respekt for journalister, og er klar over at journalister ikke liker at intervjuobjekter blander seg opp i fremstillingen av intervjuet. Jeg er klar over at jeg kan oppleves krevende i forbindelse med sitatsjekk. Dog mener jeg å ha gode grunner til å være ekstra nøye. Hensynet til barna mine er viktigere enn noe annet. Dessuten snakker jeg om sensitive temaer, hvilket er utfordrende i seg selv å gjøre på en positiv måte.

Så hva skyldes denne forfengeligheten og behovet for å presisere? tenker kanskje noen. Svaret er enkelt. Jeg stiller opp og snakker om tabubelagte- og for mange – vanskelige temaer. Dette gjør jeg fordi jeg er opptatt av – og mener å være et godt eksempel på – hvordan man kan snu utfordringer til å bli en ressurs i eget og andres liv. Når jeg da opplever å finne sitater/utsagn i det ferdige resultatet, som jeg ikke kan stå inne for, og som får det til å virke som jeg har hatt det tøffere enn det som er tilfellet, så vanskeliggjør det å snakke om slike temaer senere.

15 thoughts on “Portrett i Drammens Tidende

  1. Jeg har ikke sett portrettintervjuet i DT, og uttaler meg derfor kun utfra det du her skriver.

    Utfra hva jeg har lest meg til om ditt virke og bakgrunn, så synes jeg du gjør deg selv urett ved å kalle behovet for sitatsjekk for forfengelighet. Dette er heller mangel på respekt fra journalistens side, og jeg støtter deg i at det kan vanskeliggjøre muligheten til å snakke om tabubelagte emner senere. Jeg håper DT legger seg flate og gir deg, og de du taler for, oppreising i form av en presisering i avisen en av de nærmeste dagene.

    • Det var kanskje litt sleivete av meg å kalle det for forfengelig – egentlig så oppfatter jeg ikke meg selv som det i denne sammenheng. Men jeg vet av erfaring, at enkelte tenker at det ikke er så nøye og at det får være måte til pirk…

      Jeg har fått tilbakemelding fra ansvarlig redaktør om at han tar det videre med kulturredaktør osv.

      Takk ellers for flere hyggelige kommentarer og velkommen til bloggen. Svar kommer, er bare litt short på tid for tiden🙂

  2. Tilbaketråkk: Tweets that mention Portrett i Drammens Tidende « A Curly Life -- Topsy.com

  3. Du har min fulle sympati og forståelse. Denne typen historie har jeg hørt ikke akkurat få ganger tidligere. Det kan til og med være at intervjuobjektet føler at han/hun virkelig fant tonen med journalisten, for i ettertid å føle seg ført bak lyset. Vi får begynne å lage våre egne aviser ……

    • Ja, Jonny – du og jeg burde lage vår egen sensasjonelle avis🙂

      Takk for støtten – og for at du alltid har hyggelige, oppmuntrende ting å si. Det setter jeg pris på!

  4. Kjære Kristin,

    Du er kongruent, modig og en viktig røst på et temafelt mange fortsatt «børster under teppet» p.g.a. misforståtte hensyn og frykt for å «blande seg inn». Balansegangen mellom å kreve tydelighet og sitatbruk forankret i den faktiske virkeligheten VS. boomerang-effekten mange opplever i omgang med noen medier/journalister er ikke alltid lett å finne.

    Du vet uansett hva dine overbevisninger og primæroppdrag er, og vi er MANGE som kjenner dem godt. Så lenge resultatet av dine tiltak for RETT behandling i denne saken ikke ender med urettmessig «slåss-med-feieren» følger for deg og dine, har du full støtte🙂 Du har OGSÅ støtte fra meg og 1000vis av andre DERSOM nevnte medium går i skyttergraven i stedet for konstruktiv dialog og samhandling i redelighetens navn. Utfordringen (og muligheten!) for dem er hensiktsmessig; OG et udelt et vinn-vinn scenario:

    – AVISEN og den aktuelle journalisten vinner på å vise sine lesere og intervjuobjekter at et seriøst medium kan leve og operere med suksess under banneret: «Menneskelig, redelig & opplysende!»

    – LESERE får styrket tillit til journalisten OG avisen når ovennevnte banner gjennomsyrer sakshåndteringen nå, i stedet for motsatsen: Bortforklaringer, maktarroganse & unøyaktigheter!

    – FREMTIDIGE INTERVJUOBJEKTER vil lettere berike mediets nedslagsfelt, innholdsprofil og sosiale engasjement når de vet at «Menneskelig, redelig & opplysende» er historiske fakta i ferske situasjoner, som følges av mange!

    Lykke til & takk for at du synliggjør «de usynlige», og løfter svakerestiltes rettighetsbehov frem i lyset!

    Alt godt videre fra,

    Kristen

    • Kjære Kristen,

      Takk for lang og innsiktsfull kommentar – og velkommen i bloggen min!

      Som nevnt i et par av de andre kommentarene her, så har jeg fått svar fra ansvarlig redaktør, som tar saken videre med kulturredaktør osv. Jeg har fra før et godt forhold til DT, og stoler på at det kommer noe godt ut av at jeg har sagt i fra om hvordan denne opplevelsen har vært for mitt vedkommende.

      Når det er sagt – det er læring i alt, og jeg kommer til å gjøre mitt beste for å være enda mer presis og nøye ved neste korsvei.

      Takk igjen, Kristen, for at du bryr deg, ser og inspirerer : -)

  5. Avisa skal tjene penger og er derfor sensasjonslysten. Men den lager selvsagt ris til egen bak på sikt på denne måten. Kunne ikke problemet avhjelpes ved at jorunalisten før et intervju underskriver på at han/hun bare skal publisere resultatet under forutsetning av at du godtar det ?
    Det er synd hvis du føler at du må legge bånd på deg,for du har så mye å bidra med.

    • Hei Inger,
      Jeg kommer til å fortsette å snakke om ting som er viktig, men kjenner at jeg kommer til å være mye tøffere fremover – det er slettes ingen selvfølge at folk vil stille opp og snakke om slike temaer, dersom man ikke blir hørt for det man sier og tatt alvorlig.

      Håper du har det fint🙂

  6. Pesonlig synes jeg ikke asylunge er bedre enn psykiatriunge. Asyl er et forlengst utgått begrep – heldigvis. Men det er synd at du blir feilsitert. Et råd slik i alminnelighet fordi du skriver at du ikke er rutinert i forhold til pressen: Du skal aldri se mer enn det du vil ha på trykk. Ikke som paranteser eller «personlige tilleggsoplysninger».
    Ellers synes jeg mail er en glimrende måte å få opplysninger på – da står det sort på hvitt – også som bevis i en «strid» om hva som er sagt og ikke sagt. Og det letteste for å unngå feil er å klippe og lime». Var jeg deg, ville jeg skrevet et leserinnlegg . Ha en fin dag:-)

    • Hei Inger,

      Hyggelig å se deg i bloggen!

      Du har helt rett i at man ikke skal si mer enn man tåler å se på trykk, og heldigvis har jeg så langt klart å etterleve det. Det er kanskje unøyaktig av meg å bruke uttrykket «ikke profesjonelt intervjuobjekt» – jeg er på mange måter en offentlig person blitt. Dog betyr ikke det at jeg opphører å være en privatperson – og ikke lever jeg av å være i media heller. Det siste året har jeg blitt intervjuet rundt regnet 30 ganger +, og i tillegg vært noe på TV og radio. Dette er heldigvis første gangen jeg har opplevd ubehag, og så mange unøyaktigheter ift hva som egentlig har blitt sagt.

      Skal også føyes til at jeg har gode erfaringer med Drammens Tidende fra tidligere, og ikke tenker at dette er representativt for deres avis.

      Det er flere som har har rådet meg til å skrive leserinnlegg – men i første omgang så avventer jeg resultatet av deres interne diskusjon. Jeg hadde kontakt med ansvarlig redaktør i går, og jeg stoler på at saken følges opp slik han antydet.

  7. Hei igjen – ser innom bloggen din av og til, vet du:-) Og takk for sist.
    Portrettintervjuer skal gå i dybden, og kjennetegnet med slike intervjuer ER at de er personlige. Og du har skrevet i boka di at datteren ble mobbet – i det øyeblikket er det også offentlig. Du er selvsagt en privaperson, men også offentlig «eiendom» fordi du har publisert sterke historier og også bydd på deg selv. I bokform.
    Jeg tror ikke du skal forvente for mye av redaktør i DT fordi det ikke er brudd på god presseskikk slik du beskriver dette her på bloggen. En annen ting er at et svar om Ok må tolkes dit hen at det tas til etterretning – det er jeg helt enig med deg i. Som sagt – i et leserinnlegg vil du kunne presisere nærmere. Ellers har du PFU (Pressens faglige utvalg) – men det skal mye mer til å få medhold der, tror jeg. Ellers og uten å ha lest intervjuet tror jeg ikke det er disse nyansene leserne legger merke til. At du ble bedt om å stille opp på et portrettintervju ville jeg sett på som svært positivt fra DT.

  8. Har ikke lest intervjuet, men drister meg til noen kommentarer likevel: Det er alltid best å lese igjennom saken først, eller i det minste få se sitatene før de kommer på trykk. Det virker som om det er nettopp det du har gjort her. At journalisten ikke retter i den endelige artikkelen er svakt. Du har et poeng når du sier at journalister ofte misliker nitid kontroll av det de skriver, men akkurat dette tilfellet taler for at det av og til er nødvendig. Og selv da …

  9. Tilbaketråkk: Noen søndager : Tommy`s Tanker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s