Et oppgjør med den lille djevelen

Etter råd fra flere drevne skribenter, trosser jeg skrivesperren selv om jeg mangler både ord og temaer å skrive om. Pussig i grunnen, med tanke på at jeg er fylt til randen av opplevelser og inntrykk, og samtidig har et enormt behov for å forsvinne inn i ordenes verden og stenge alt annet ute.

Jeg innrømmer det – det er smålig. Men jeg har altså blitt en som misunner de som hver dag våkner med en følelse av at hele verden er klar for å se og høre dem snakke og/eller skrive. Selv er jeg ikke en av dem. Den siste tiden har jeg nemlig våknet med en følelse av at jeg ikke er egnet til dette, og derfor konkludert med at det er best jeg fortsetter å holde meg unna både blogg og bokmanus.

Det har seg slik at at når jeg ikke får pleiet relasjoner – lesere og folk som sender meg mail – og heller ikke får skrevet selv – så føles det som alt er borte. Kreative Kristin har forsvunnet! Og omtrent samtidig som jeg kjenner følelsen av å ha mistet noe veldig verdifullt, spretter det en liten djevel frem på skulderen min og sier at det mest sannsynlig heller aldri har vært der – at det bare er noe jeg har innbilt meg.

Når det først begynner å gå tid mellom hvert innlegg, så tenker jeg at når jeg nå skal skrive, så må det være skikkelig bra. Det bør være både gripende og aktuelt – og aller helst perfekt. Men da kommer’n igjen, den lille djevelen. Denne gangen for å fortelle meg at ideene mine ikke er gode nok, og at temaene jeg funderer på, garantert ikke er interessante for andre enn meg selv. I blant sier han også, at om du skriver om disse tingene, så vil folks etterlatte inntrykk være at du bare prøver å være interessant – men at ingen i realiteten bryr seg. Det fører selvsagt til at jeg utsetter skrivingen nok en gang, og skylder på at jeg er opptatt med svært mye annet viktig (som å lage spillelister på Spotify eller «merke alle som leste» i Google Reader).

Og når jeg omsider kommer på (tilsynelatende) bedre tanker igjen, og sier til meg selv at: «nå må du virkelig ta deg selv hardt i krøllene, Kristin. Skriv, for svingende!», så har det plutselig gått flere uker. Med det som resultat at det jeg skriver må være enda bedre. Supermegafantastisk bra, faktisk.

Det sier seg selv at det ikke kommer noe kreativt eller produktiv ut av dette. Derfor har jeg besluttet å skrive et innlegg hver dag den kommende uken – med håp om at kreative Kristin gjenoppstår.

Vekk med deg, din dust – du står i veien. Jeg har en bok å skrive og en blogg som skal blomstre.

27 thoughts on “Et oppgjør med den lille djevelen

  1. Har en følelse av at du ville likt Elisabeth Gilbert sin TED-talk om creative genius…😉 Skriveblokkeringer er ikke noe særlig – iallefall ikke når en har mye å si og ordene bare ganske enkelt ikke vil samarbeid. Jeg kjenner meg igjen! Eneste som hjelpe på skriveblokkering er å skrive merkelig nok – skriveimpro feks; har du prøvd det? Om ikke det virker har jeg drodlet det jeg ønsker å skrive om. Da kan noen ideer komme.

    Lykke til🙂

    • Ah, jeg har sett hennes TED-talk, mange ganger! Hun er fantastisk inspirerende! Takk for at du minnet meg på at jeg snike meg inn på TED å se det igjen.

      Jeg drodleskriver mye, men tror jeg har fått et snev av prestasjonsangst, som jeg ikke hadde før. Skal komme over det, altså!

      • Ja🙂 Og når du har funnet noen tips så kan du kanskje blogge om det og? Er mange som sliter med skriveblokkering dessverre. Jeg er litt der jeg og, men kanskje jeg skal hoppe i det litt sånn som deg?😀

  2. Skriv, skriv, skriv. Skriv hver dag. Skriv tenkeskrift, skriv sånn eller slik. Skriv om at du ikke får til til å skrive, akkurat slik som du har gjort nå!

    Jeg tok et kurs med Gro Dahle i fjor, og der var det klar beskjed: Skriv uansett. La tankene og ordene flyte fritt, ikke styr dem for mye når du er i en fase hvor det føles som om ordene er vekke. Ordene har du, jo.

    Tenkeskrift er forøvrig riktig interessant. Det kommer forunderlig mye underlig om du uten siling lar ordene slippe til på papiret! ;D Et hav av teknikker der ute for å få has på smådjevelen som sitter og kviskrer så frekt, der på skuldra.

    Søstra mi har forøvrig skrevet en god bloggpost om skriving: http://eekageek.com/2010/01/27/skriving/#comments

    Lykke til og ha en strålende dag! ;D

    • Takk for fin kommentar, Elisabeth! Jeg tror du har helt rett i at jeg bare må skrive, skrive, skrive…. Men jeg synes det har blitt så vanskelig å finne tid til å skrive – og dessuten må jeg bare innrømme at jeg også har fått et snev av prestasjonsangstm, som nok hindrer meg en god del.

      Kan jeg spørre hvordan du rydder tid til skrivingen?

      Veldig bra innlegg av din søster🙂

  3. Den lille på skulderen er det mange av oss som har Kristin- men det er sjelden god trøst i å vite at du ikke er alene ;o) Den stemmen kan du prøve å visualisere bort- bombarder den av skulderen din -i ett skikkelig angrep. Kansje den blir mindre ;o)
    Jeg vil sitere noen ; » gleden over å lykkes må være større enn frykten for å mislykkes » …… I den finner jeg mye av meg selv.

    Kansje det er tid for å hvile- uten dårlig samvittighet ;o) Ha en fin førjulstid ;o)
    Varm hilsen Nina

    • Hei Nina,

      Takk for godt sitat – det er verdt å tenke på, og nærmere problemet enn du aner. Det er noe med å ha fått til en hel del, og det å skulle fortsette å leve opp til særlig egne forventninger. Skumle greier. Men du ar rett – det er nok lurt å bombardere den lille djevelen bort – med ord!

      Ønsker deg også en riktig god førjulstid🙂

      Varm hilsen
      Kristin

  4. Kjenner følelsen. Bloggen min har tilnærmet avgått ved døden det siste halvåret eller så – ikke fordi jeg ikke ønsker å gjøre noe med den, bare fordi jeg liksom ikke finner noe å skrive om – altså, jeg har mye jeg gjerne skulle skrevet om, men så finner jeg ut at andre har gjort det så mye bedre før meg, allerede, om de samme temaene – og da blir hele greien litt meningsløs.

    Og jeg kjenner også igjen dette her med å føle at når man først skriver noe, så må det være dagsaktuelt, interessant, det må være BRA – folk må føle at «nå er du tilbake, ja – DETTE er det vi har ventet på». Det er jo ikke slik. Skrivingen skal ikke være for andre – den skal være for deg selv, først og fremst.

    Og så var det disse tidstyvene da… Facebook, Google Reader (farlig!), Spotify, organisere ditt, organisere datt…

    • Hei du – hyggelig «å se» deg igjen!

      Det er nettopp slik det er for meg også – synes det har kommet til så mange som skriver bedre om de samme temaene. Du nevner noe veldig viktig – at skrivingen skal være for en selv først fremst. Tror jeg har glemt det, det siste halvåret…

      Tidstyvene – de er sannelig også beleilige iblant😉

  5. Supermegafantastisk, Kristin! Du skriver så godt at du trenger ikke ha noe å skrive om en gang. Skriv om ingenting, om så var. Du behersker den kunsten også, du!

    *digerklem*

  6. Skriver du som dette, er det verdt å skrive, og du er verdt å leses. Men ellers er det vel skriverett, og ikke skriveplikt. For mange forveksler dette. Og for mange skriver for mye om for lite.

    På den annen side: For mange tror de må skrive for godt om for mye, – og unnlater å skrive i det hele tatt. Godt at du er oppmerksom på den fella, og løsningen mot skrivesperre skal visstnok være akkurat det du gjør: Skrive mer.

      • Jeg er ingen skribent, men kjenner den samme «motstanden» i andre arenaer hvor identiteten min
        » har en hatt på seg» – innimellom må jeg sjekke ut om det er en hatt jeg har valgt selv- eller om det er en hatt andre mener jeg bør gå med. Jeg tenker at ingen» skal, må eller burde» virker motiverende på noen arena i livet- Kan med hell byttes ut med ordet VIL – da får oppgaven en annen klang og en annen «umpf» i seg🙂
        Prestering bor i kansje i hodet ett sted……….

        Forresten glad for at ditt hjertesukk ga deg så mange gode klemmer🙂

        Sender deg en til klem

    • Hehe – dere er ganske like i mangt, dere to. Faktisk trodde jeg en stund at dere var søstre!

      Takk for god lenkehenvisning! Og jeg er i ferd med å ignorere den lille idioten – selv om det er med skrekkblandet fryd, hehe. For plutselig føler jeg meg litt sjenert og redd for å stikke meg frem. Vel – jeg børster djevelen av skulderen, og er i gang med dagens innlegg!

  7. Velkommen!
    Det burde finnes en klubb, eller en liga, eller lignende for oss. Hvert ord du skriver er velkjent. Kanskje nettopp denne bloggposten er inngangsbilletten? «Kjenner du deg igjen, er du med!»
    Jeg tror også at akkurat der du er nå, er nødvendig. Det gjærer og bobler og syder, ett eller annet sted i deg. Før eller senere tyter det ut.
    Akkurat nå har jeg overtaket på den lille jævelen. Det tyter litt, etter en utrolig lang tørke.
    Det hjelper ikke bloggen min stort, men bokskrivingen tikker og går🙂
    Det skal bli hyggelig å kikke innom deg. Jeg ser det har vært like tørt her som hos meg.
    Jeg er sikker på at du er mye større og sterkere enn denne lille jævelen. Du får la han drive og jævle seg litt. Og når han minst aner det, smeller du til – og skriver!

    • Hei Gunnhild!

      Hyggelig å se deg her igjen, og godt å høre at det tyter hos deg – og at du er i siget med bokskriving igjen. Jeg gleder meg til det ferdige resultatet!

      Jeg prøver å tøffe meg opp til å ta rotta på den lille djevelen – klart jeg er myyye større og tøffere enn ham. Dessuten er skrivesavnet nærmest utholdelig – og jeg er villig til å gjøre hva som helst! I mellomtiden gjør det ekstra godt med inspirerende innspill og kommentarer her!

      Gleder meg til å følge deg videre🙂

  8. Så dääär ja! Bra början, och god fortsättning! Ett tips för att slå ihjäl prestationsångesten är att bestämma sig för att skriva riktigt, riktigt dåligt. Det brukar vara kul!

    När jag fastnar brukar jag tänka på min älsklingsförfattare Margaret Atwood. Hon har en mycket praktisk inställning om tips för skrivandet:

    «Do back exercises. Pain is distracting.»

    Så jag gör lite rygglyft och armhävningar och situps, sedan skriver jag lite till.😉

    • Kjære Suz – godt å se deg her, og takk for mange gode tips! Jeg tror sannelig din favorittforfatter har et svært godt poeng. Armhevninger, it is!

      Jeg synes dog det er vanskelig å bestemme meg for å skrive skikkelig dårlig, når jeg egentlig har skikkelig prestasjonsangst i forhold til ikke å holde mål med skriveriene mine lenger. Men kanskje kan det by på morsomme overraskelser😉

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s