Alle barn fortjener en god jul

Jeg har tidligere skrevet om mitt ambivalente forhold til høytider – og kanskje julen spesielt. Selv om jeg kommer fra en familie med lange, varme og gode juletradisjoner, har julen også vært en tid for savn, uro og mange spørsmål.

Gjennom den innsikten og kunnskapen mine egne erfaringer har gitt meg, har jeg opplevd det som svært meningsfylt å kunne bruke dette i mitt arbeid med barn som pårørende på psykiatrisk avdeling. I år kommer erfaringene til nytte på en annen måte enn tidligere.  For også i jobben min i UNICEF Norge, får jeg barns situasjon tett inn på livet. Den siste tiden har det vært gjennom folkemøtene vi har arrangert, men også gjennom arbeidet med den nye nettsiden til prosjektet «Du kan være Den ene».

Juletiden er for mange barn og unge den tøffeste tiden på året. Og jeg har selv erfart – også som voksen – hvordan alt som er sårt og vondt forsterkes i julen. I tillegg føler man seg mer usynlig enn ellers, fordi alle rundt slukes av sitt eget fellesskap og sine egne tradisjoner.

Når man jobber med et slikt prosjekt, kommer man i kontakt med mange som har en sterk historie å fortelle.  Noe av det som gjør dypest inntrykk, er at det finnes så mange, mange barn der ute som vokser opp uten å ha en eneste voksen venn som ser, lytter, forstår – og som gir av sin tid. Samtidig vet jeg at det skal så lite til for å utgjøre en stor forskjell i livet til et barn med en tøff hverdag – også i julen.

Det å være en voksen som ser og bryr seg, handler ikke om å forplikte seg til å organisere nye aktiviteter og lage fart og moro. Det handler om mot og raushet til å inkludere et barn i hverdagen sin. Dine juletradisjoner – og ditt fellesskap – kan være det pusterommet et barn trenger. Det kan også være begynnelsen på å samle gode minner fra en mørk tid.

Det er ikke så mye som skal til. Én som bryr seg kan faktisk være nok.

(«Du kan være Den ene» er et prosjekt som jobber for å  inspirere voksne til å handle ovenfor barn i sitt nærmiljø, og til bli den personen som utgjør en forandring i et barns liv – til å bli Den ene. Les mer på www.denene.no)

10 thoughts on “Alle barn fortjener en god jul

  1. Tilbaketråkk: Tweets that mention Alle barn fortjener en god jul « A Curly Life -- Topsy.com

  2. Jeg har også gjort meg noen tanker om julen og inkludering og ekskludering, for hvem er deltakere og hvem er tilskuere til andre glede?

    http://lammelaartanker.wordpress.com/2010/12/05/ekskluderende-fellesskap/
    http://lammelaartanker.wordpress.com/2010/12/02/gave-til-dem-som-har-alt/

    http://snakk.klikk.no/flere_tema1/foreldre/b/wwwlammelretbloggno/archive/2010/12/11/hjemmelaget-julefryd-for-vellykkede-kaldt-uteliv-for-resten.aspx

    http://snakk.klikk.no/flere_tema1/foreldre/b/wwwlammelretbloggno/archive/2010/12/14/adhd-eller-spor-av-overgrep-o-jul-med-din-frav-230-rende-glede.aspx

    Spesielt i vår materialistiske verden tror jeg det er ekstra viktig å huske på dem som ikke kan ta del i den velstanden de fleste av oss gjør. Problemet for mange av oss er ikke lenger å ha råd til gaver, men å ha et sted å gjøre av dem. Samtidig finnes det 100.000 fattige barn i dette landet, går vi i retning av enda større forskjell mellom oss heldige med normal og god økonomi og dem som sliter hver dag for å få endene til å møtes?

    • Hei – og velkommen i bloggen!

      – Og takk for interessante lenkehenvisninger.

      Jeg tror vi muligens går i retning av større forskjeller ved at det ikke holder å være vellykket materielt/økonomisk sett – men man skal også ha et stort, flott nettverk å vise frem også. Det gjør fallhøyden desto større – og avvikene enda mer synlig.

      • Det er sant det du sier, bare se på vennelistefokuset på Facebook, det er visst veldig viktig å ha mange venner, som i virkeligheten er forbindelser. Folk som har få folk på vennelisten sin føler seg venneløse og dersom noen avviser forespørselen deres lurer de lenge på hvorfor.

        Jeg tror også at personlige ressurser, som f.eks evnen til å holde store fester og arrangementer og spesielle bursdager i større og større grad blir markert og demonstrert i årene framover. Det har nok alltid vært slik at noen har store behov for å markere seg, men kanskje på en mer skjult måte enn i dag. Det gir enda flere måter å falle gjennom på, men på den andre siden handler det kanskje også om hvem en velger å sammenlikne seg med. Hvis jeg ikke har kapasitet til å arrangerer noe mer enn hjemmebursdag for ungene mine, hvorfor skal jeg ikke da være fornøyd med det jeg klarer istedet for å sammenlikne seg med dem som klarer mye mer?

  3. Jeg får tårer i øynene av dette innlegget ditt, kjære deg. Du skriver så bra og på en måte som røre ved hjertet mitt. Du har vært «den ene» for meg i mange andre situasjoner, og for veldig mange andre. Håper i fremtiden at jeg kan være «den ene» for noen andre. Dette brenner jeg for.

    Dette er et viktig budskap, og ikke minst nødvendig med tanke på å forebygge veldig mange andre problemtilstander som kan oppstå, kortsiktig, men også langsiktig. Dette er også nødvendig for at barn som har det strevsomt, som lar seg aller mest komme til syne i slike høytider, kan føle trygghet og en følelse av at man har noen og ikke minst betyr noe. Det koster så lite, men betyr så mye.

    • Kjære Hanne,

      Tusen takk for de nydelige ordene dine. Det å ha fått lov til å være din Den ene, er sterkt og veldig fint. Noen mennesker vet man at man skal ha med seg i livet sitt – og du er en av dem for meg.

      Veldig fint det siste du skriver – om at det koster så lite, men betyr så mye. Og nettopp fordi du har denne innsikten, dine egne erfaringer og jobber med det du gjør, så kommer du til å være Den ene for mange, Hanne : )

  4. Flott skrevet. Men jeg tenker heller at det skal være «alle barn fortjener å få gjøre som de vil», eller noe lignende.

    For meg er jul krangling, hat, ødelagte fine stunder og slike ting. Jul kan aldri bli høytid, jul gir ingen mening for meg. Som ateist, liten inntekt og med lite familie så er jeg totalt utenfor🙂 Selv om mange tross alt markerer likevel tross tro og alt.

    Jeg føler mer for å markere og feire nytt år. Vekk med gamle, velkommen nye. Så får jeg familie og barn engang så føler jeg heller for å lage en solid feiring da, enn overflod med pakker og late som jeg er religiøs, positivt ment altså. Jul som den er idag gir bare ikke mening.

    Men alle skal på død og liv ha meg med. «Kom til meg så pynter vi til jul!» «jeg har ikke lyst å delta – jeg blir så trist av hele juletradisjonen» «åh slutt å tull da, alle liker vel jul?» «nei, jeg har aldri hatt en fin jul.» «Åhr men kom igjen da!!».

    Hvorfor MÅ jeg, lurer jeg stadig på. Og hvorfor er jeg så teit, rar, merkelig som ikke liker det? Alle har sin smak og sin oppvekst. Jeg nekter ingen å gjøre noe som helst, og jeg gir jo gaver osv. Men MÅ jeg delta i DIN feiring når DIN feiring ikke gir mening for MEG?

    Venner har respektert det. De «maser» ikke. De vet at jeg faktisk skal være alene hjemme i år, sambo skal til familie. Stort selskap, masse unger osv… jeg er visst «vekkreist». Vil jo ikke såre noen med å si at jeg ikke orker det selskapet, men å «velge bort» er visst ikke et valg… da får man lyve.

    Som yngre (jeg er 22 idag, flyttet ut da jeg var 17), så ble jeg alltid presset til å være med på adventslystenning og slikt… jeg var ikke akkurat så veldig motivert til det, hva faen teller jeg ned til? Den Oh Store Krangledagen? Men nei, alle må visst like adventslys, alle må visst like juleprogram, alle må visst delta?

    Ikke fikk jeg lov å være lei meg da min far flytta ut da jeg var 16 heller. «Ingen er lei seg i jula». Neivel?

    Jeg tror nok ikke jeg er alene om det. Leste et sterkt innlegg hos Bitre Blomster (jeg har teknisk sett ikke tid til å leite opp link nå!), at der skal «alt være som før», selv om foreldrene nettopp ble skilt. Hun blir sint og såret for det er jo ikke som før!! Selv om alt er på prikken likt som før, så er det en stor forskjell. En mangler. Skjønner? Vi må tenke litt over ordbruken vår. Det mora hennes burde sagt er «Vi skal gjøre det beste av det vi har». Og det jeg burde få høre er «klart din sorg er ekte over at far er flytta, klart du skal få fred og ikke tvinges til å være i godt humør. Klart vi kan vente med å åpne gaver til en annen dag om du ikke orker nå – gavene løper ikke ut.»

    (vi har forresten alltid kun vært meg, foreldre + mormor til jul. Så jeg har ikke «ødelagt» for søsken eller noe sånt heller. pga tante og søskenbarn ikke kan være i nærheten av mora mi uten å krangle…)

    Når alt man møter er slikt press så blir ikke jula god. Da vil man heller ikke møte den på andres premisser når man ikke kan møte meg først!

    Lurer du på noe så antar jeg du ser en epost i kommentarfeltet? Jeg ser du bruker WordPress – da synes nemlig ikke bloggen min, kun navn. Jeg har to blogger så det klusser litt. Google kan finne for deg😉

    • Hei Veronica – og velkommen til bloggen!

      Beklager sent svar på din lange og fine kommentar.

      Jeg er hjertens enig med deg i at julen bør være på barnas premisser – og at for noen så er kanskje det beste ikke å feire. Uansett hvilken variant man velger å gå for, så kan jeg ikke tenke meg noe viktigere i hele verden, enn å anerkjenne og respektere barns opplevelse av sin virkelighet. Dessverre er altfor mange foreldre snare med å bagatellisere og/eller korrigere. Svært ofte fordi de selv ikke holder ut med virkeligheten, tror jeg…

      Holder gjerne kontakten : )

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s