Folk «føler» for mye i øst og vest

I avisa Nordlys kan man i dag lese psykolog Jan Atle Andersens uttalelser om at mobbeofre må slutte å la seg mobbe. I Aftenposten har han utdypet noe mer, og sier: «Problemet er at folk «føler» for mye i øst og vest. Hvem som helst kan bli anklaget for mobbing, det er nok om noen føler seg mobbet».

Jeg har hørt Andersen uttale lignende ting tidligere, og som mange andre blir jeg rystet over hans manglende kunnskap når det gjelder det faktum at mennesker som blir mobbet, som regel ikke har mulighet til å komme ut av offerrollen ved å endre væremåte. Hans tenkning og menneskesyn må ikke skape presedens for hvordan vi tenker om dem som opplever krenkelser i form av mobbing eller andre typer overgrep.

Min erfaring, etter å ha snakket med hundrevis av mennesker som har opplevd mobbing eller andre overgrep, er at det å være et offer er forbundet med svært lite status og opplevelse av makt. Det siste de fleste ønsker, er at noen skal oppdage at de har blitt mobbet. Vel vitende om at flere enn Andersen, forbinder det med svakhet og stakkarslighet. Når Andersen snakker om ofre slik han gjør, er han med på å opprettholde stigma rundt hvem det er som blir mobbet, uten tanke for at mange av dem både er kloke, innsiktsfulle og velfungerende mennesker – tross sin sårbarhet.  At noen mennesker er sårbare og mottagelige for mobbing, gir ikke andre rett til å utsette dem for krenkelser og overgrep.

I boken «Fordi jeg fortjener det?», har jeg skrevet om viktigheten av at vi som voksne lærer barna våre å sette tydelige grenser for seg selv, slik at de blir mindre sårbare. Vi må utstyre barna med en indre GPS som gjør dem i stand til å navigere gjennom livet. Det handler både om å være rause og inkluderende forbilder som foreldre, men like viktig er det å være gode forbilder når det gjelder å sette grenser for seg selv, og vise barna at vi ikke godtar å bli dårlig behandlet. På samme måte som barn lar seg påvirke av våre holdninger når det gjelder å ha romslighet for annerledeshet, så blir barn også påvirket av å være vitne til hva vi voksne lever med av overtramp og urettferdighet på egne vegne.

Vi som voksne har et ansvar for å gjøre barn best mulig rustet til å møte en verden hvor ting både kan være ubehagelig, vanskelig og potensielt krenkende. En viktig del av dette er å hjelpe barn å sortere det de opplever – ikke alt som er ubehagelig eller medfører uenighet og kamp, er mobbing.  Det er dog ikke ensbetydende med at barn blir i stand til å kunne velge bort å bli såret – noe som heller ikke skal være et mål. Det må aldri bli legitimt å latterliggjøre noen for å tilkjennegi følelser.

Mange barn, unge og voksne tror at de fortjener å bli mobbet. Ikke bare fordi de ikke passet inn i samfunnsmalen, men også fordi de attpåtil ikke klarte å beskytte seg selv. Jeg er redd Andersens uttalelser underbygger deres følelse av utilstrekkelighet og skam, og gjør det enda vanskeligere å be om hjelp – i en for enkelte – uutholdelig livssituasjon.

Det bør være hevet over enhver tvil, at det aldri er mobbeofferets skyld at det blir mobbet – like lite som det er voldtektsofferets skyld at det blir voldtatt.

21 thoughts on “Folk «føler» for mye i øst og vest

  1. Veldig bra at du setter lys på Andersens uttalelser og enda bedre at du kommer med konstruktive innspill til hvordan mobbing kan forebygges. Når et psykolog påstår at folk føler for mye (og til og med tilsynelatende setter «føler» i anførselstegn), tror jeg ikke han har mange av sine kolleger med seg. Å tillate alle følelser og lære å håndtere dem er vel et kjernepunkt i psykologien.

    Da tror jeg din tilnærming til å ta ansvar har mer for seg: Vi må alle lære å sette grenser rundt oss selv. Det kan ikke bare forebygge mobbing, men er også den mest virksomme tilnærmingen til barneoppdragelse som jeg har kommet over. Mens påbud og forbud har begrenset effekt på mine viltre gutter, så stopper de faktisk opp når jeg sier tydelig fra at jeg ikke finner meg i å bli behandlet på denne måten. Jeg har også et håp om at de skal ta etter min grensesetting rundt meg selv, slik at den som eventuelt ville mobbe dem møter stø motstand.

    Takk for den innsatsen du gjør!

    • Hei du!

      Takk for hyggelig kommentar – som jeg beklageligvis ikke har fått kommentert før nå!

      Veldig gode innspill i forhold til barneoppdragelse. Der er vi helt på linje. Hjemme hos meg finnes det få – om noen – forbud. Barna responderer betydelig bedre på gode forklaringer, og ikke minst slik du sier, at jeg er tydelig på hvor mine grenser går og på hvordan jeg forventer å bli behandlet.

      Og angående innsatsen – den er avhengig av andres engasjement og respons! Setter stor pris på dine innspill og tanker i så måte – enten det er her, på Twitter eller Facebook!

  2. Veldig bra, Kristin!
    Har stor tro på å lære opp barna til å sette grenser.

    Sønnen min har hatt noen opplevelser der jeg tror det kunne ha utviklet seg til mobbing, men han klarte å stoppe det selv ved å fysisk ta igjen. Vold skal jo ikke være løsningen, men han får full støtte fra meg når han tar igjen med samme mynt. Reaksjonen var: «Jøss, det hadde vi ikke venta fra deg!» Siden har det ikke skjedd noe mer.

    • Vold er ingen løsning, nei – men å forsvare seg når andre bruker det, er noe annet og noe det må være aksept for! Veldig bra at sønnen din tør å markere seg og være tydelig. Måtte han fortsette med det🙂

  3. Tilbaketråkk: Tweets that mention Folk “føler” for mye i øst og vest « A Curly Life -- Topsy.com

  4. Det er en underlig virkelighetsoppfatning psykolog Jan Atle Andersen presenterer her, all den tid Arbeidstilsynet mener at mobbing på arbeidsplassen er et såpass stort problem at de har brukt en del plass på nettsidene sine og laget noen fine trykksaker. Det er verd å lese det de skriver, og i forhold til argumentasjonen til psykolog Andersen — lese og reflektere litt over Arbeidstilsynets forsøk på å definere mobbing:
    Mobbing på arbeidsplassen

    Arbeidstilynets beskrivelse legger vekt på tre faktorer: gjentatte ganger, over tid og ikke er i stand til å forsvare seg.

    Den siste betingelsen er ganske viktig. Siden dette dreier seg om arbeidsplassen er snakk om voksne mennesker. Når arbeidstilsynet legger vekt på at offeret ikke er i stand til å forsvare seg så er det viktig å tenke over at mye i arbeidslivet er formalisert. En leder disponerer såpass mye av arbeidsgivers styringsrett at god ledelse kan både forebygge og ikke minst stoppe mobbing. En leder vil også i større grad være i stand til å forsvare seg mot mobbing fra underordnede.

    Psykolog Andersen er på villspor når han forutsetter at den som mobber er ond. Når en leder mobber kan der rett og slett være fordi han eller hun er en dårlig leder.
    Når lederen er problemet

    Uansett, i arbeidslivet er det som regel arbeidsgiveren som har definisjonsmakta. Når en psykolog reiser rundt og forteller at det er offeret mobbing som er problemet, og vektlegger dette såpass at han snakker om «en slags manipulerende hjelpeløshet, som enkelte mennesker lider av» … vel, det gir meg en veldig dårlig følelse.

    • Takk for kloke innspill, Håkon. Jeg deler fullt og helt din oppfatning av Andersens uttalelser, og vet av erfaring at de potensielt kan være svært skadelig.

      Etter å ha lest meg opp på Andersens tidligere skriverier (de som du sendte meg lenke til på Twitter), så kan det synes som han har glemt noen av det han skrev for en del år siden – virker som hans menneskesyn har endret seg, og/eller at han rett og slett ikke er konsistent.

      Jeg leste i et intervju med ham i BT, hvor han fikk spørsmål om hvor han hentet disse påstandene fra – om de var fundert i teorier/forskning, hvorpå han svarer at det gjør han ikke – av den enkle grunn at det er forsket på feil områder.

  5. Tilbaketråkk: Nei til mobbing, ja til godt vær | Tanker fra en Supertenker

  6. Fint at noen tar seg tid til å skrive litt om disse påstandene, som virker som om de er kjøpt og belalt av psykopatiske arbeidslivsledere.
    Men du nevner ikke hvordan Andersen bruker omdefinisjoner for å forsvare sin posisjon. Han sier han sjelden ser «psykopatiske ledere som skjeller ut sine ansatte», og impliserer at det betyr ledere ikke mobber ansatte.
    Men mobbing er mye mer enn bare utskjelling. De fleste kan ta litt kjeftbruk fra tid til annen, men mobbere bruker oftere utfrysning, baksnakking og andre mer subtile taktikker. Andersen nevner ikke noe om slike problemer ved arbeidsplasser.

      • Og han glemmer en veldig viktig ting, Håkon – hvor ufattelig skambelagt det er for voksne mennesker å melde i fra om fysisk mobbing, og på den måten synliggjøre – både for seg selv og andre – at de ikke har «klart å forsvare seg».

    • Godt poeng, Marina – at Andersen omdefinerer for å forsvare sin posisjon. Man kan jo lett forestille seg at i det øyeblikket han anerkjenner/erkjenner at ledere mobber (som kan være betydelig mer avansert i sin form en kjefting), så vil antall oppdrag minske for Andersens del.

  7. Tilbaketråkk: Mobbing forekommer ikke « Norskgoy's Blog

  8. @Håkon.
    Andersen nevner fysisk vold, og han presiserer at det er verbal konflikt han tenker på.

    Det man kan kritisere Andersen for er at han ikke tar maktperspektivet i betraktning. Dog, han har helt rett i at idag kan alle kalle seg mobbere. 1 av 2 er mobbet sies det. Du verden, er det virkelig slik en selv husker sin egen tid på skole og arbeidsliv? Halve klassen mobbet den andre halvdelen?
    Det bør ringe noen bjeller når slike tall oppstår. Og det er meget betenkelig at det er Andersen som er alene om å si «stopp, det kan ikke være sant». På samme måte som alle som anser seg voldtatt er faktisk ikke voldtatt.

    • I nyhetsinnslaget på radio ble vold nevnt, og på spørsmål presiserte Andersen at det han omtalte som mobbing var verbalt. Da har han laget sin egen smale versjon av begrepet og diskusjonen blir litt vanskelig.

      For arbeidslivet forholder jeg meg heller til Arbeidstilsynets forsøk på å definere begrepet. De bruker flere kriterier for å skille mellom trakassering og andre uønskede handlinger og mobbing. Når det er snakk om voksne mennesker så stilles det andre krav.

      Jeg er helt enig i at en del bruker ordet mobbing litt ukritisk, derfor forsøker jeg å få flere til å lese informasjonen til Arbeidstilsynet. Det er ikke noen fasit, men det er ganske mye fornuftg som står på disse sidene.

  9. Hei Rakel,

    Det er en sterk historie du forteller og dessverre er det altfor mange som opplever at de ikke blir trodd, og som må tåle urimelige belastninger over alt for lang tid.

    Jeg synes ikke det å være preget av tidligere erfaringer, må forveksles med å velge å leve i en offerrolle. For selvsagt er vi alle et resultat av det livet vi har levd og lever. Og vi har svært ulike forutsetninger for å håndtere det vi har opplevd. Men jeg tror allikevel, og derav undertittelen på boken min: En bok om mobbing, HÅP og ansvar, at det finnes håp og at livet kan bli godt igjen, til tross for et tøft liv. Men et quick fix for å komme dit, finnes dessverre for få av oss.

    Ønsker deg lykke til Rakel.

  10. Mobbebegrepet bør absolutt vernes om -å koble det opp mot hårsårhet, oppmerksomhetssjuke eller føleri er veldig leit og degraderende for betegnelsens integritet. Uttalelser som Andersens, som for meg virker å ha sin legitime hensikt i det å beskytte mennesker som urettmessig beskyldes, bidrar desverre mer til at de som har blitt mobbet for DOBBEL skamfølelse: både over å ha blitt mobbet og å si det.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s