Skjør påskeglede

Gleden kan være skjør selv når man virker å stå støtt i livet, og de siste dagene har jeg registrert et midlertidig tilbakefall for påskegleden jeg skrev om i fjor. I innlegget «Vær glad – påskeglad», skrev jeg om påskeglede og helgeangsten – om annerledeshet og det å gå videre i livet.

Kan hende det er fordi jeg er sliten, at følelsen av annerledeshet og uro har fått snike seg på. At jeg ikke klarer å mobilisere det samme forsvaret som på dager da jeg er skikkelig ovenpå. Uansett årsak har jeg altså hatt et møte med gamle følelser – følelsen av å være utenfor, å oppta for stor plass – men også å være usynlig. Følelser som jeg mesteparten av tiden ser handler om at jeg, på det småborgerlige tettstedet jeg bor, utfordrer en del uskrevne konvensjoner mange rundt meg lever etter, og at jeg også i enkeltes øyne, oppnår det de egentlig ønsker for seg selv.

Tross denne innsikten, så kjenner jeg i blant på tristhet, og på at det har sin pris – det å ikke være en «mainstreamer». I perioder tar jeg meg i å klandre meg selv for kanskje å frarøve både barna og meg selv en tilhørighet vi i blant hadde trengt. Innimellom lammer det meg nesten, men bare inntil jeg begynner å vurdere alternativene –  og kommer på at det er grunner til at jeg velger å leve slik jeg gjør.

For i min verden måles ikke vellykkethet i at man er venner med «alle» det er lurt å holde seg inne med. Ei heller i kunsten å slarve og  smalltalke  med alle om hyttene ved sjøen og på fjellet, og alt man skal gjøre med alt og alle – samtidig som det føyes til noen Pauli ord om hvor viktig det er med konsekvenser og straff i barneoppdragelsen. Alt mens jeg i mitt stille sinn tenker at den ultimate lykke for meg er stillhet, og at luksus er dager uten program og planlegging – og deretter lar tankene vandre videre til  frihet under ansvar, barna mine som elsker sengene sine, som sovner når de er trette – uten å ha blitt tvunget i søvn – og som alltid omfavner den nye dagen med et smil –  uten noensinne å ha fått husarrest.

Så er jeg kanskje ikke som «alle andre», og kanskje er jeg både for mye og for lite –  og kan takke meg selv for bekymringer over manglende fellesskap, og redselen jeg i blant kjenner for fridagene som ikke er fulle. Allikevel kan jeg ikke fri meg fra tanken om at jeg tross alt kanskje er den rikeste, selv om jeg ikke har alt. Det er sannelig god nok grunn til å være påskeglad også i år.

31 thoughts on “Skjør påskeglede

  1. Så fint skrevet, så godt å lese, selv om det samtidig er litt sårt.
    Jeg tror ikke du frarøver ungene dine noenting. Snarere det motsatte.
    At det er litt småborgerlig der har du nok helt rett i, men det mest frustrerende for de fleste er vel følelsen av at de bor et sted hvor man skal være sånn eller slik, selv om man har lyst til å gjøre noe annet, være annerledes. Og så blir de sikkert litt irriterte når de ser på deg, som ikke bryr deg så mye om sånne dustete konforme greier.
    Du er et vakkert menneske!

    Victoria

    • Kjære Victoria,

      Takk for gode ord! Det er særlig når jeg er litt sliten, at jeg kan kjenne på prisen det har å ikke være helt som alle andre – hva nå enn det er, og om noen er det i det hele tatt😉 Noen blir kanskje irriterte av meg, og på et vis kan jeg forstå det. Men jeg synes samtidig det er underlig at voksne, opplyste mennesker ikke er mer inkluderende, selv om noen skiller seg litt ut. Som om folk som ikke lever helt etter standarden ikke har behov for å bli sett og ha tilhørighet. Vel, jeg er heldigvis ikke uten, bare for å ha understreket det – jeg har mange som er glade i meg, og som tåler hele meg.

      Og angående vakker – det er i sannhet du også! Både utenpå og inni : )

  2. «Uansett årsak har jeg altså hatt et møte med gamle følelser – følelsen av å være utenfor, å oppta for stor plass – men også å være usynlig. »

    Hmmmm. Så fint sagt. Kjenner meg veldig igjen i den. Å være for mye og for lite på en gang.

    Stillhet ER lykke – og en tom kalender – og ingen planer i hele verden annet enn å være.

    Takk!

    • Jeg har tenkt mye på det med å være for mye og for lite på en gang, og med tid og stunder så skal jeg skrive mer utdypende om det. Det er et fascinerende fenomen – men også komplisert og forvirrende leve med.

      Det er overraskende sjelden jeg opplever å møte mennesker som også synes stillhet er lykke. Jeg finner stillhet mange steder – i god musikk og en god bok. Men viktigst av alt er stillheten i meg selv – det å ha ro til å være i den, det er en lykke og luksus mange ikke kjenner til.

  3. I fjor sommer traff jeg en varm kvinne som nok ikke bor så langt unna deg. Jeg tror hun ville nikket igjenkjennende når hun leste dette. I møte med henne kjentes det godt å være annerledes, fordi jeg fikk en følelse av at dette var en del av det å være meg. Regler, konvensjoner, fastspente og taushetsbeleggende ord hjelper ikke meg å finne min egen stemme. Det er vel en livslang kunst å lære å ikke la andre definere hvem vi er. Jeg er ikke særlig god, men tenker at jeg vil bli bedre.

    Når jeg leser det du skriver, tenker jeg på det å favne og bli favnet av livet. Noen mennesker får meg til å føle meg utenfor, mens i andre sammenhenger er det nettopp det jeg opplever definerer meg utenfor, som gjør at jeg kjenner meg tatt i mot. Det er skjørt å ikke stå støtt, men å følge det som gir liv, gir kanskje en fleksibel stødighet der jeg noe lettere kan være åpen for at andre har sin annerledeshet…Kanskje.

    Ser frem til å treffe deg!!

    • Nydelige ord, Maryathome! Og litt å tenke over – at erfaringene med å føle seg utenfor, nettopp gjør at man kjenner seg tatt i mot i andre sammenhenger…

      Jeg gleder meg også til å treffe deg!

  4. Viktig – og godt skrevet. Rart at man må forsvare eller begrunne at man vil velge for seg barne sine og livet sitt uavhengig av det som tilsynelatende er «mainstream» . Å kunne kommuniserer hjerte til hjerte er mye viktigere! (Husker enda en av de første bloggene jeg leste – det var din, og den gikk rett til hjertet!)

  5. Jeg tenker at det er viktig å definere «sin seg» slik vi gjerne vil at vi vil være, det er jo tross alt oss selv vi er mest sammen med ;o) Og da betyr det ikke så mye om vi tar stor plass- JEG har iallefall nok plass til MEG ;o)

    • Hei Odd-Arne,

      Og velkommen i bloggen!

      Du har helt rett, påskeglede har ingenting med å være mainstream å gjøre. Men tror mange kan kjenne på at høytidene gjør det mer synlig om man ikke er og har alt som omgivelsene forventer at man skal ha. Det kan være sårt… Desto viktigere å jakte rikdommen der den er gratis og av uvurderlig verdi – inni en selv.

  6. Du skriver: «Tross denne innsikten, så kjenner jeg i blant på tristhet, og på at det har sin pris – det å ikke være en “mainstreamer”. I perioder tar jeg meg i å klandre meg selv for kanskje å frarøve både barna og meg selv en tilhørighet vi i blant hadde trengt. Innimellom lammer det meg nesten, men bare inntil jeg begynner å vurdere alternativene – og kommer på at det er grunner til at jeg velger å leve slik jeg gjør.»

    Lurt å tenke på alternativet. Når en gjør bevisste valg, har det konsekvenser. Fort gjort å tenke: Hadde jeg bare glidd inn, vært som dem. Men så vil en ikke ha det livet de lever, og da…
    Dessutan; er de andre tilfreds, egentlig, – selv om de er mainstream?

    Barna mine er voksne nå, og uten å bli oppfordret til det, uttrykker de at de ikke har hatt noe vondt av «annereledeshet»

    • Hei Marit Elisebet,

      Velkommen hit i bloggen!

      Det er viktig å tenke på alternativene, ja – og når jeg gjør det, så sier svarene seg selv. Lykke er ikke å være mainstream. For min del finnes lykken nettopp i annerledesheten. Men det hender allikevel jeg må minne meg selv på nettopp det.

  7. Kristin, kjæreste deg.

    Det har vært mange runder de siste årene og livet er til tider veldig skjørt når vi ferdes rundt så mange forskjelligheter.

    Jeg tenker at disse øyeblikkene av skjørhet er de som er med på å sette livet i det perspektivet vi selv ønsker og kanskje også trenger å stoppe litt opp i, for å holde orden på det som også skjer på innsiden, etter lang tid med å organisere og holde orden på det som skjer på utsiden.

    Ønsker deg en sanselig fin og solrik påske.

    Noen bånd slites aldri, de blir bare sterkere jo lengere vi strekker de.😉

    • Kjære Barbro,

      Takk for gode ord! Tror du har rett i at vi trenger disse skjøre øyeblikkene – for min del hjelper de til å finne tilbake til lykken og stillheten i meg selv. Det gjør godt, selv om det kan ta tid å finne godfølelsen.

      Ønsker deg en herlig og solfylt påske🙂

  8. Hei Kristin,
    De følelsene du skriver om her tror jeg er gjenkjennelig for flere, meg inkludert.
    De fleste dager glir livet greit av gårde, «hverdagsgreit».
    Så kommer enkelte merkedager, med større sårbarhet, tid til å tenke på andre ting enn det hverdagen ellers fylles med.
    Jeg er ikke god på den enkle hverdagssamtalen, og av og til kjennes det slitsomt, men vi «anderledesmennesker» vi trengs, det vet jeg,
    og du er en stor ressurs Kristin i kampen mot mobbing.
    Synliggjøring av flere sider i en og samme sak, opplysning og informasjon.
    Skulle ønske flere hadde samme gløden for den trengs.
    Huff, dette ble kanskje litt rotet, men jeg syns du skal være den du er, og
    så vil jeg ønske deg en god påske.
    Klem fra Berit.

    • Hei Berit,

      Takk for fin kommentar – som ikke var rotete! Jeg liker at folk skriver akkurat det de har på hjertet når de kommenterer🙂

      Jeg tror som deg at dette er gjenkjennelig for flere… For noen er disse dagene svært tunge, og det kan jeg godt forstå. Heldigvis vet jeg også at de kan bli bedre, og at det går an å kjenne høytidsglede uten å være redd.

      Jeg planlegger å fortsette å være den jeg er – for mye og for lite… Gode ønsker for påske til deg, Berit!

  9. Heia igjen🙂 For oss som har mange høytider med vonde erfaringer bak oss så er det noe kraftfullt med å sette en strek og si at det som var da gjelder ikke lenger. For meg gjelder det mange av årets høytider, men det gjelder også på mandager og andre ukedager. Noen sa til meg en gang at » påsken er så vanskelig Nina, fordi det VAR da «det» startet «. Jeg har kommet til det at vi er mange som ser oss tilbake og ikke bare sjekker om vi har med oss traumene våre, men vi kvalitetssjekker dem også….mens vi bærer rundt på dem …….frivillig. Jeg sier frivillig fordi vi kan velge å gi dagen i dag en ny betydning. Jeg sier ikke at det er lett- men det er mulig å velge å sette fra seg dritten som vi har erfart- fordi den ikke gjelder lenger. Jeg bor 10 minutter unna der jeg voks opp- «traumegata» so to speak, jeg visualiserte at jeg gikk bort den gata og ned innkjørselen til huset , jeg bar på to svartsekker med dritt og satte de fra meg foran huset og bestemte meg for å sprenge dem til fillebiter- der de hører hjemme. Det skjedde noe aldeles nydelig da- for jeg fikk ikke til å sprenge dritten, sekkene åpnet seg og ut av sekkene fløy det i hopetall med fugler. Jeg hentet flere sekker, ville sprenge ,men opp fløy det nydelige fugler. » Hva jeg fikk ut av det vil jegholde for meg selv- men i bunn så er jeg så takknemlig for at jeg er som jeg er. Jeg har så mange gode og fine sider ved meg selv som jeg setter pris på, jo jeg er anderledes- å så da ?? Min anderledeshet er det verktøy jeg bruker i mitt møte med andre mennesker, som medmenneske og som Coach og som selvstendig «Ninadriver».

  10. Det heter at vi fødes som originaler og dør som kopier. Hvis malen til kopiene er vakker så blir kopiene vakre, men de er «livløse». Fordi du har tatt vare på originalen i deg oppleves det som en berikelse å lese bloggen din.

  11. Kjære kristin🙂

    jeg har sittet her og tenkt om jeg skulle «våge» å legge igjen en kommentar, men kom endelig til at jeg bare må gjøre det, så får du evt slette om du ikke ønsker…..dette er ett utrolig sårt, og vondt tema, men så viktig at du tar opp og engasjerer deg i…du er ett fantastisk flott vakkert menneske Kristin, med så altfor mye empati for dine medmennesker….Jeg trenger vel ikke å utdype barndommen min her, men vi er i absolutt sammen båt, og det tror jeg du vet….
    vi er oppvokst sammen på Tranby, og begge ble vi mobbet, men det som forundrer meg aller mest, eer at guri malla, ikke ante jeg at du og ble mobbet, hadde jeg visst, er noe med å stå sammen.
    jeg syns du virkelig har kommet langt, sitter her langt nede i «kjellern» jeg, og lurer på om jeg kommer til å komme meg opp på overflaten igjen……:) Påskehøytiden er absolutt ingenting for meg, det frembringer så vonde minner, med div traumatiske opplevelser, skulle ønske jeg bare kunne hoppet over enkelte av disse høytidene, men men…..

    og tilsslutt må jeg bare si Kristin, jeg er utrolig stolt av at jeg «kjenner» deg og det er noe jeg faktisk sier ofte når du kommer på bane..:)))

    stå på Kristin, vi er jammen heldige som er beriket med å ha ei som deg her, du er sterk!!!!! flink, tårene renner her nå, jeg blir så rørt av alt det du gjør, tenk om det hadde vært bare en som deg i barndommen vår, da hadde kanskje dagene blitt enklere…:))

    mange gode klemmer fra Monica🙂 God Påske🙂

    • Kjære Monica,

      Beklager at det har litt tid for meg å svare… Det henger sammen med litt program, men også at jeg har måttet tenke litt før jeg klarte å skrive noe. Tusen takk for mange gode ord, og for tilliten du viser ved å skrive en slik kommentar. Den har gjort inntrykk på flere enn meg, det vet jeg.

      Som jeg skrev, jeg har måttet tenke litt. Eller, egentlig ganske mye. Jeg utvekslet noen meldinger med den ene av dine søsken tidligere i vinter, rett og slett fordi jeg de siste par årene har tenkt mye på dere, og også skammet meg over at så mange visste hvordan dere hadde det – og at det fra mitt barne og ungdomsperspektiv, ikke virket som noen gjorde noe for at dere skulle slippe å ha det sånn. Det gjør meg både sint og opprørt. Og skamfull. Særlig den siste tiden, har det kommet mange sterke minner tilbake. Og jeg skulle ønske at jeg var der for dere som en venn om ikke annet. For selv om mine utfordringer ikke var så synlige, så har vi nok mange felles eller lignende opplevelser…

      I alt det fine som har skjedd meg de siste to årene – alt det fantastiske og spennende jeg har fått oppleve, som jeg har delt med omverdenen – så er det noe som har gjort inntrykk. Det er hvor rause dere tre søsknene hele tiden har vært – hvordan dere kommer med varme, gode tilbakemeldinger. Det er ikke alle som klarer det, Monica, når eget liv er vanskelig. Faktisk er det mange som har det bra, som ikke klarer å være så rause med andre. Derfor gjør det ekstra inntrykk når ordene kommer fra dere🙂

      Jeg har flere ganger tenkt at jeg har lyst til å skrive om dere – fortelle litt av deres historie, og om nettopp denne rausheten dere har alle tre. Kanskje jeg ber dere om lov en gang…

      Jeg håper påsken ble bedre enn forventet, Monica – og jeg håper du har fine mennesker i livet, som du kan dele med – og som tåler at du har de erfaringene med deg, som du har. Vet av erfaring selv, at det kan være mye for andre å fordøye. Men jeg vet også at det er mulig å komme seg opp av kjellern, og at det finnes fine mennesker som tåler hele meg.

      Sender deg mange gode tanker, og håper at vi kan møtes over en kopp kaffe en dag🙂

      Mange klemmer
      Kristin

  12. Tilbaketråkk: Påskebevegelse med strykere « Be and behold

  13. Kjære Kristin❤

    Tusen takk for flotte ord og din empati…..det varmer og får virkelig tårene til å renne i strie strømmer, men det er jo bare bra å få de ut…..:)

    Du var der allerede som barn Kristin, med ett hjertelig godt smil, og ett fantastisk flott hår, det er det
    jeg husker, så du har ingen grunn til å skamme deg eller ha dårlig samvittighet i det hele tatt…du var kun ett barn som faktisk selv fikk kjenne det på livet..

    jeg beundrer virkelig din styrke og pågangsmot:))

    ja kan jo faktisk si at det var omsorgsvikt på aller høyeste plan, og det jeg nå tenker på, hvor var skolen, barnevernet, og alle andre som visste.,…men men, vi har nå klart oss bra alle 3…….

    og jeg mener nå at empati oppnås ikke før man har kjent litt på livets mindre gode sider…..for meg er det bare en selvfølge, jeg gir alt til andre mennesker…..:)

    Gratulerer nok engang jenta mi❤ du fortjener all ros du måtte komme til å få, og får du kritikk, bare kast det fra deg, og tenk at stakkars de vet jammen ikke bedre:)
    du er enestående, og barna dine er jammen heldige som har deg som mor❤

    ja vi kan mer enn gjerne møtes og ta en kopp kaffe❤ hadde bare vært så utrolig koselig❤

    mange varme gode tanker og klemmer til deg Kristin❤

  14. Jeg tror jeg kjenner igjen det du sier om at helgefri og ferier kan være vanskelig. Jeg har de siste årene (etter tapet av mamma) vært best på hverdager, og ofte kjent på redsel og rare følelser når helga sto for tur. Tror det handler om at man har forventninger om at fridager skal være fylt av glede, man skal være passe sosial og samtidig skal man samle krefter og «nyte». For meg har nok helgene bydd på litt for mange valg, mens jeg ofte ble stående igjen uten å gjøre noe som egentlig ga meg noe. Da var det enklere med ukedagene med sine rutiner og tidligere morgener. Derfor er jeg utrolig glad og takknemlig for at jeg gjennom det siste året slapper mer og mer av rundt hele helgetemaet, og faktisk ser fram til fridagene.

    Følelsen av å være annerledes slik du beskriver den er ikke god. Men hvorfor skal man være lik som andre? Og for hvem? Jeg tror oppriktig på at du lever et liv som er mer i tråd med det livet du ønsker enn hva gjennomsnittet gjør. Jeg tror mange både unge og voksne er fanget i ytre krav og forventninger som de selv ikke er klar over eller setter ord på. Som en fin filosof ved navn Foucault sa; disiplineringen fungerer best når den er usynlig. Jeg tror på et liv der man ikke lar noen fortelle seg hva som er riktig og gal måte å leve på (Og jeg har i mente at ved å gå ut døra eller slå på internett kan man vanskelig unngå nettopp det). Det gjelder bare å være bevisst det, og det er sannelig du!🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s