Når de tyngste ofres lett

På nrk.no, kan man i dag lese at Bodø kommune i morgen legger frem en innstilling til helse- og sosialkomiteen, om at kun de tyngste elevene på 3.trinn skal plukkes ut for veiing. Dette til tross for at de nasjonale føringene sier at alle barn på 1., 3. og 8.trinn, skal veies for å forhindre overvekt. (En ordning som forøvrig ble avviklet i 1997, blant annet med begrunnelse i at det kunne oppleves som traumatisk for overvektige barn). Bodø kommune viser til at det ikke finnes nok ressurser til å gjennomføre veiingen, og ser med det sitt snitt til å belyse bemanningssituasjonen i kommunen sett opp mot statlige krav – på bekostning av en allerede utsatt gruppe.

Opposisjonen i kommunen har allerede reagert kraftig på den varslede innstillingen, og både Rødt og FrP er klinkende klare på at dersom kommunen velger ut en gruppe, vil dette være trøblete og stigmatiserende. Arbeiderpartiet på sin side, som sitter med ledervervet i helse- og sosialkomiteen, avdramatiserer det hele og tillater seg attpåtil å si at det at opposisjonen i det hele tatt reiser en debatt rundt denne innstillingen, gjør dem ansvarlig for å forsterke stigmatiseringen.

Det er flere ting som er opprørende med denne reportasjen. Blant annet Arbeiderpartiets nonchalante holdning til en sak som berører svært mange barn. Og det fra partiet som i andre sammenhenger smykker seg med en statsminister som står bak Manifest mot mobbing: ”Et forpliktende samarbeid for et godt og inkluderende oppvekst- og læringsmiljø”.  Nå skal de altså velge ut én gruppe, som allerede er mer synlig enn de selv ønsker å være. Og når «vi andre» protesterer – og ønsker å kjempe i mot en slik innstilling – svarer de med at det er vi som er uenig i deres holdning til saken, som forsterker stigmatiseringen. Så vi skal altså trues til taushet, og stilletiende akseptere en ordning som for mange barn vil oppleves krenkende – og alt annet enn inkluderende?

For ordens skyld – jeg er ikke fullstendig i mot veiing av barn. Vel og merke hvis alle blir veid under samme forutsetning: At de som trenger det – enten det er som følge av under- eller overvekt, får den oppfølgingen de ønsker i ettertid. Og at ingen tvinges til å bli veid.

Mange voksne vil si at helsesøstrene helt sikkert vil finne gode måter å plukke ut disse barna på – med sitt trenede øye –  og at de vil gjøre det på en så ivaretagende måte som mulig. Det tror jeg også de vil forsøke etter beste evne. Helsesøstre vil barn godt. Men det mange voksne – i dette tilfelle de som bestemmer i Bodø kommune – ikke tenker på, er at barn følger godt med på hva andre barn foretar seg, og lett prater om det de opplever. I tillegg er det en kjensgjerning at barn kan være fullstendig hensynsløse mot hverandre, når det gjelder kroppslig annerledeshet.

Når dette i tillegg har blitt en offentlig sak, vil svært mange barn – og deres foreldre – sitte med frykt for å være blant de utvalgte, og også frykte for hvordan dette vil bli snakket om av andre. Vel vitende om at det er store stigma forbundet med det å være overvektig – enten det er som barn eller voksen. Det å føle seg mindre verdt i en klassesituasjon er for de færreste en motivasjonsfaktor for å gjøre noe med eventuell overvekt. Det bidrar heller ikke uttalelser som ”Er du feit, er du lat” fra kjente mediepersonligheter til heller. Uttalelser mange barn kjent med. Også i en alder av 8 år. At barn kan være sunne og aktive, men samtidig veie for mye – akkurat som oss voksne – er det derimot få som snakker om. Heller ikke at mange barn er overstimulerte på aktivitetsfronten – og underernærte.

Det hårreisende forslaget, som har fått flere til å spørre seg om det er 1.april i dag,  vitner om svært dårlig dømmekraft og manglende innsikt hos de ansvarlige. Forslaget vil kunne sette mange barn i en sårbar situasjon og påføre dem en merbelastning ikke alle vil tåle – og ingen av dem fortjener. Jeg frykter også at det å bruke denne problemstillingen som pressmiddel, og  se sitt snitt til å belyse en politisk betent sak – som egentlig handler om disponering av midler, dessverre kan bli et eksempel til etterfølgelse for flere kommuner som sliter med økonomien.

11.mars 2011, signerte Bodø kommune det mye omtalte Mobbemanifestet: Et forpliktende samarbeid for et godt og inkluderende oppvekst- og læringsmiljø.

Enkelte steder kan det synes langt mellom liv og lære.

10 thoughts on “Når de tyngste ofres lett

  1. Oi, de som har foreslått dette vet ingenting om barns følelser. På barneskolen var det snakk om at jeg skulle tas ut av timen og bringes til en eller annen spesialist, fordi noe «feilte» meg (ikke vekta, men det at jeg var stille). Da jeg fikk høre dette var jeg livredd et par år, spesielt hver gang jeg så helsesøsteren. Det var formodentlig hun som skulle hente meg. Da hun ringte hjem til mamma en dag stoppet hjertet mitt omtrent, og jeg tenkte at jeg ville dø. Det var rett og slett ikke aktuelt for meg å gjennomleve det å bli tatt ut av klassen fordi jeg var annerledes — foran øynene på de andre. Heldigvis skjedde det aldri noe, jeg var vel ikke «feil» nok. Jeg kan ikke forestille meg hvordan det må være å bli tatt ut av klassen fordi man er tykk og skal veies. Det kommer garantert til å bli kjent blant andre elever, og barna blir stemplet for alltid. For voksne er det vanskelig å sette seg inn i barns skjøre følelsesliv. De mener det godt, men de aner ikke hva de gjør. Jeg har en god emosjonell hukommelse, og vet at jeg tenker og føler helt annerledes om ting som voksen enn jeg gjorde som barn. I dag kan jeg selv velge en trygg omgangskrets, og ofte er det bare et pluss å skille seg ut. Som barn var jeg prisgitt dem jeg gikk i klasse med, og gjorde alt for å passe inn og unngå stigmatisering. Det var en evig kamp, og de voksne gjorde det ofte vanskeligere.

    • Takk for en fin bloggkommentar! Jeg tror som deg at et slikt forslag ville fått store konsekvenser for disse barna. Barn snakker sammen, og gransker hverandre med argusøyne. Det siste de som fra før er klar over sin annerledeshet og synlighet trenger, er å bli enda mer synlige..

  2. Flott innlegg !
    For det første er det skadelig. For det andre er det meningsløst, og nyttesløst. Barn vokser i ulik takt, og hvis overvekten er mye mer enn hvalpefettet, har ikke løsningen på det problemet noe som helst å gjøre innenfor skolens rammer.
    Flashback til de magre 60-åra hvor alle skulle på vekta, og den eneste i klassen som var tykk, kom ut fra helsesøster med blikket enda mer nedsenket, helt til sist blant jentene, som bare satt og ventet… «si det da !!»… Det var ikke meg. Men jeg forsvarte henne heller ikke. Før noen år senere, og da var det for sent. I tenårene fikk hun anoreksi, som etterhvert normaliserte seg, men hatet og kroppsfikseringen satt i. Hun ble ingen hyggelig person, naturlig nok.

    Jeg blir oppgitt og sint. Vi har bøtter og spann med pedagoger og psykologer mv, vi har nok av utfordringer i skolevesenet, barn og ungdoms oppvektsvilkår… og det er dette man vil bruke krefter på ? Politisk ? Kan noen ta av disse folka sykkelhjelmen og gi dem et knips på nesa ? I beste fall et uttrykk for sosiokulturell nærsynthet, i verste fall uttrykk for gammeldags pietisme.

    Som et (mal)apropos: I dag svarte jeg, som en av over 6000 ansatte, på en spørreundersøkelse om reisevaner til og fra jobb, mange spørsmål om reisemåte, ærend på veien, avstand til jobben og mange spørsmål om hva som skal til for at jeg og andre skal sykle til jobben…bedre sykkelparkering, minst 10 svaralternativ, men helsemessige grunner var ikke der. Det hadde ikke falt dem inn, fordi de selv syklet, eller kunnet gjort det hvis det passet, og de hadde tid da.

    Nærsynthet er skummelt. Og kombinert med døv politisk makt, skremmende

    Hanne

    • Takk for lang og fin kommentar, Hanne!

      Heldigvis ble forslaget høvlet ned da det ble behandlet politisk, men det er ikke til å stikke under en stol at noe skade garantert har skjedd bare ved at dette ble foreslått og drøftet in the first place. Det gir skumle signaler om menneskesyn og prioriteringer.

  3. Dette er hårreisende lesning, som bringer meg minner fra den tiden jeg gikk i 1. klasse på barneskolen. En av Liers velmenende helsesøstre følte det som sin plikt å veie meg 1 gang i uken, og motivere meg til å slanke meg. Jeg ble fortalt at dette var en sak mellom oss, som ingen andre hadde noe med å gjøre. Jeg fikk nøyaktig forklart at jeg veide mer enn de andre jentene i klassen. Hun satte opp mål for meg om å gå ned en 1/2 kg i uka. Som den 7-åringen jeg var, fant jeg ut at den beste måten å oppnå dette på, var å faste minst èn dag i uka.
    Dette ble selvfølgelig oppdaget av foreldre, som umiddelbart kontaktet helsesøster med spørsmål om hva i heiteste hun drev med.
    Min historie er kanskje ikke representativ for hvordan det er å bli tatt ut av klassen for veiing, og det er nok tvilsomt om det er denne fremgangsmåten Bodø ser for seg å benytte.
    Men jeg kan bare ikke forstå hvordan en skal bekjempe overvekt hos barn ved å veie dem i skoletiden? Barna selv har jo ikke forutsetninger for få noe ut av dette.
    Jeg tror det ville vært bedre om foreldrene blir bedt til samtale hos helsesøster, få kostholdsveiledning og råd for hvordan normalisere barnas vekt.

    • Hei Merkuria, og velkommen i bloggen!

      Jeg er glad for at forslaget ble stemt ned da det ble behandlet politisk, men er fortsatt sint for at det skulle bli en diskusjon ut av det i utgangspunktet. Skolehelsetjenesten burde i mye større grad være på tilbudssiden når det gjelder kostholdsveiledning både når det gjelder under- og overvektige barn + deres foreldre selvsagt.

  4. Jeg er gammel nok til å huske hvordan det var å bli veid hos helsesøster på skolen, jeg. Det var ingen hyggelig opplevelse – alle jentene var mye tynnere enn jeg… At jeg likevel var en frisk og robust unge, ble heldigvis vektlagt av fornuftige voksne, slik at det ikke ble noe stort problem ut av det. Det var heller ikke så stort fokus på kropp og vekt på 60-tallet slik det er i dag. Veiingen den gang var vel heller den gang for at man skulle passe på at barna ikke ble underernærte…

    Det er en skam at vi i vår tid ikke er i stand til å hjelpe barn med overvektsproblemer på en skikkelig måte, det går nemlig an🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s