Det hemmelige feriemarerittet

Den siste tiden har jeg fått mange henvendelser fra barn og unge – men også voksne – som gruer seg til ferien. Historiene deres gjør inntrykk og gir noe å tenke på for oss som lever et godt liv – og som har mange.

Jeg har tidligere skrevet og pratet om mitt eget forhold til ferier og høytider i min oppvekst, og kjenner meg godt igjen i mange av deres bekymringer. Ordene deres griper meg og slipper ikke taket.

Flere av de unge forteller at de gruer seg fordi alt som er tøft og vanskelig, kjennes sterkere når de daglige rutinene faller bort – og tankene får mer tumleplass.

En gutt jeg ikke kjenner skrev i en sms at ferien er hans hemmelige mareritt fordi han blir usynlig når alle er opptatt med sitt og nesten ingen er hjemme. Han ville ikke være til bry, men lurte på om jeg hadde tips til hvem han kunne kontakte hvis foreldrene ble for fulle og kranglete – eller ikke kom hjem når de skulle. For han måtte jo få mat.

Andre opplever sommeren som lang og tung fordi annerledesheten og utenforskapet blir ekstra synlig når det forventes at man skal være glad og delta i fellesskapet – selv når man egentlig ikke hører til noe sted.

En av de voksne som har skrevet til meg, forteller om økonomiske bekymringer og følelsen av utilstrekkelighet over ikke å kunne gi barna de samme opplevelsene og tingene vennene deres får. Vedkommende forteller også om mangel på voksennettverk etter mange år som syk, og skulle ønske at de kunne bli invitert med på ting som ikke koster så mye penger.

Alle som kjenner meg, og som følger denne bloggen, vet at jeg er opptatt av ansvaret som hviler på alle når det gjelder å gjøre usynligheten litt mindre – å være Den ene som utgjør en forskjell i en annens liv. Kanskje er ferietiden en glimrende anledning til å stoppe opp og gjøre seg noen tanker om hva nettopp du og din familie kan bidra med.

Det er nemlig ikke så mye som skal til for å gjøre det hemmelige feriemarerittet mindre vondt. Én som ser, én bryr seg og én som er villig til å gi litt av sin tid kan være nok…

PS.
De som er nevnt i innlegget har på forhånd godkjent det.

35 thoughts on “Det hemmelige feriemarerittet

    • Ida,

      Tror det er mange som kjenner seg igjen… Responsen på dette innlegget bekrefter det. Heldigvis har jeg det bra nå, men har også kjent på slike bekymringer i voksen alder.

      Sender gode tanker,

      Kristin

    • Hei Kris,

      Takk for at du plukket opp innlegget og la det ut på VG! Det har ført til at mange tusen har lest det. Har ått en haug med eposter og meldinger fra Facebook fra folk som kjenner seg igjen, som takker for at jeg skrev dette og forteller sine historier. I kommentarfeltet her, skjer det også fine ting – utveksling av erfaringer og konkrete aktivitetstips. Kanskje VG burde skrive en sak om dette? Jeg jobber jo til daglig med nettopp slike spm i UNICEF. Vi er gjerne behjelpelige i så måte. Viktig å få løftet dette opp.

      Kristin:)

  1. Ja, det skal ikke være enkelt. «For han måtte jo få mat.» Sitat Kristin Oudmayer.
    Hvem spør man da?
    De fleste hadde nok stilt opp med ei brødskive eller middag, hadde de visst om behovet. Men vi vet ikke om det, fordi det er flaut og leit og utfordrende å fortelle at det er ikke mat å få fordi sånn og sånn.
    Vi har hatt besteforeldre som har stilt opp og spandert tur på Tusenfryd og sånn, og vi har turt/kunnet bruke offentlige/halvoffentlige fritidstilbud/ferieleire. Noe som ungene har satt pris på. Om de har blitt mobbet fordi familien ikke er helt A4 vet vi faktisk ikke. Ungene sier nei når vi spør, og da er det fint lite mer vi kan gjøre. Det de sier nå i tilnærmet voksen alder er at de er fornøyd/glad for oppdragelsen de har fått. Men det var alltid mat på bordet og faste måltider selv om familielivet ellers var nokså turbulent til tider.
    Det er en ting å være usynlig, men det er også noe å være synlig, tøft for ungene det også.

    Original Kamelrytterske, bare på Karavanseraiet.no, sist om Forståelse eller fornærmelse?

    • Mange forteller meg at de opplever at det som er vanskelig blir enda mer synlig i høytider og ferier. Jeg kjenner meg godt igjen i det – også som voksen faktisk.

      Utrolig fint at du deler dine erfaringer her – det er mulig å leve godt og få til mye bra, selv med lite midler. Flott å dele tips til hvordan dette kan gjøres🙂

  2. Ferietid, er vanskeligtid for mange. Glad du skriver dette innlegget, kjære deg. Kanskje undervurderer vi hva godhet og vennlighet er i stand til å skape. Å bry seg, virker kanskje skremmende;hva skal jeg si, gjøre… Men det er ikke alltid at ord er det viktigste(ja, det er jo litt klisjé, men veldig sant), mer øret som lytter. Det blikket som ser, og spør hvordan det er å ha ferie, uten å sitte med en fasit. Vi mennesker er så mangefasetterte, og har på samme tid behov for de helt grunnleggende tingene som skal til for å leve dette livet; vissheten om at noen er der – for meg, bryr seg. Den er vond å mangle, og umistelig å omsluttes av.
    Det kan gi en helt annen styrke i kroppen å kjenne akkurat det.

  3. Kjenner meg desverre veldig godt att i dette! Sambuaren min og eg har tre nydelege jenter saman, men pga. mykje sjukdom har me ikkje hverken besteforeldre eller søsken som kan stille opp for oss og jentene. Og vennegjengen forsvant gradvis då me ikkje hadde anledning og overskudd lenger til å bli med på alle slags kule og interessante arrangement. Feriane tilbringer me stort sett aleine, bortsett frå nokre få dagar kvar sommar, og sidan økonomien ikkje er den beste, blir det ikkje dei store opplevingane for hverken jentene eller oss i løpet av feriane. Tid for å pleie eit skrantande forhold kan me bare drøyme om. Både sambuaren min og eg er i utgangspunktet ressurssterke og positive, men for tre år sidan møtte eg veggen, og eg sit att med utbrenthet og sterk angst. Den dårlege samvittigheten over å sjølv ikkje strekke til, og sorga over å føle at familien vår bare er ei lita øy som ingen ser og over at jentene ikkje har andre vaksenpersonar enn oss er aldri langt unna, og er veldig mykje meir merkbar i feriane. Så ja, eg gruar meg til feriane og veit ofte ikkje korleis me skal koma oss gjennom dei på folkevis.

    • Kjære Eva,

      Takk for din åpenhjertige kommentar og velkommen til bloggen min.

      Sommeren er en tøff tid for mange voksne også. Det har vi lett for å glemme. Ved å være mer oppmerksomme og inkluderende ovenfor andre voksne, bidrar vi med det kanskje viktigste forebyggende tiltaket når det gjelder at barn skal klare seg. Nettverk virker preventivt ift mye – og det er et ansvar vi alle har…

      Jeg håper noen i ditt nærmiljø ser kommentaren din.

      Sender mange gode tanker, ogbhåper oså du leser de andre kommentarene til innlegget her.

      God klem,
      Kristin

    • Hei! Jeg har vært i samme situasjon som deg. Jeg har til og med måttet gå sulten til sengs noen ganger. Jeg har det ikke slik nå, men jeg har fremdeles tunge dager. For å komme meg igjennom tunge dager, har jeg lært meg en teknikk. Den har jeg fått fra http://www.flylady.net:

      Jeg klarer å leve 15 minutter av gangen. Finner en oppgave,- rydde, lese, kaste ting jeg ikke bruker osv. Bruker ikke mer enn 15 min på dette. Noen ganger kan jeg ikke holde ut mer enn i 5 minutter. Bruker en eggeklokke/komfyrklokke til å ringe etter 5- 15 min. Da har jeg lov til å ta pause. For eksempel sitte rett ned og tenke i 15 min.! Eller belønne meg selv på en annen måte.
      Hva gjør dette for meg? Jo, jeg kan klappe meg selv på skulderen for å ha gjort noe konstruktivt. Det øker selvfølelsen og velværet. Sånn kan jeg gå gjennom dagen, kvarter for kvarter. Og på enden av dagen kjenner jeg at jeg har gjort minst én ting den dagen som er bra! Og det er bra!

      Jeg har barn, og har hatt pengelense ferier. Det er lett å synes synd på seg selv da. Jeg har svelget stoltheten og gått til sosialen/nav med problemstillingen. Der har jeg faktisk fått hjelp. Ikke alltid, men noen ganger. Jeg har også blitt flink til å finne på aktiviteter som ikke koster penger. Gå tur, lese bok (hvem leser flest sider, hva leste du om), spille kort og spill. Gå på biblioteket, picnic, bade, finne en god film på tv og lage hjemmekino med popcorn (billig snacks) osv osv. Det viktigste er at familien gjør en aktivitet sammen. Det er utrolig koselig, gi det en sjanse – selv om det i starten kan være litt protester (helt vanlig). Slipp barna til i aktivitetene – de vil synes etterhvert at det er veldig moro! Jeg har hatt picnic i haven, jeg! Stor stas, og barna tenkte ikke over om det kostet penger eller ikke. Små ting, et skritt av gangen.

      Å ha barn i skolealder er krevende for alle. I perioder kan det føles svært ensomt. Dette hender også med dem som har god råd. Det tar mye krefter, og det føles som om alle andre har så mange kule aktiviteter. Neida, neida. Det er ikke sånn. Vi er mange, mange som opplever hverdager og ferier slik. Fattig og rik. Noen snakker om det, og noen skjuler det. Slapp av, det er helt vanlig.

      Du er sliten, og du har lov til å være det. Kanskje ekteskapet skranter. Alle ektepar og barneforeldre har hatt det sånn i perioder. Noen snakker om det, og noen skjuler det. Slapp av, det er helt vanlig. Du har helt vanlige problemer, og helt normale reaksjoner på det som skjer nå. Om du kan si til deg selv; «slapp av, dette går over, det blir nok bra igjen snart» (selv om du ikke helt tror på det du sier, si det likevel), så kan det bli lettere å holde ut. Husk på veene da du skulle føde, det var fordi du visste at de ville gå over at du klarte å holde dem ut! (En mann hadde aldri holdt ut! – det var vel derfor de fant opp epidural…).

      Jeg vet hvor vanskelig det er å løfte seg selv etter håret. Og samtidig har det vært det som har reddet meg. Jeg startet med bitte bitte små ting som jeg kunne klare. Jeg ser deg, du er fin. Du har klart å uttrykke det som ligger deg på hjertet. Du brukte 10 minutter på å dele det med oss, med meg. Gi deg selv et klapp på ryggen. Det har du fortjent.

  4. Jeg lurer på om det finnes et sted der man kan melde seg som et slags avlastningshjem for barn som ikke har det så bra hjemme? Skulle gjerne åpnet huset mitt for barn som ikke har det bra i ferien og ellers, men jeg vet ikke om dem…enda.. Jeg har tre små barn selv, så her er det full fart fra før, men jeg har rom for flere over kortere tid. Skulle gjerne vært fostermor også, men det kan jeg ikke nå da barna er så små og jeg har en mann som ikke er helt der enda.
    Kjempebra og viktig innlegg, veldig glad for at det ble VGs anbefaling, da er det forhåpentligvis mange som leser og kanskje tenker seg om en ekstra gang…

    • Jeg hadde en «avlastnings/weekende-familie» når jeg var liten. Ikke fordi mamma var usikket, men fordi hun var alene med meg og trengte litt pause en helg i måneden. Jeg var hos de fra jeg var fire til fjorten og er veldig glad i de! Så både «vanlige barn» og barn med diagnoser(adhd, cp o.l.)kan bli plasert i slike hjem. Jeg tror dette gikk igjennom «sosialen» som det het den gang. Kanskje det går an å kontakte kommunen eller nav og spørre om du kan bli med på en slik ordning?

  5. Hei.
    Jeg leser det du har skrevet og kjenner meg godt igjen.
    Jeg er alene med to herlige tenåringer og har samme problem hver eneste sommer. Med en datter som har adhd og er helt avhengig av rutiner er sommerferien ett mareritt. Alt sklir liksom ut. Som så mange andre har jeg heller ingen andre som kan stille opp, selv ikke far.

    Men her i Øvre eiker er det mange tilbud som ungdommene kan være med på som ikke koster noe. Det er ett fantastiskt tilbud som ungdomskontakten har.
    Jeg er helt sikker på at det ikke er bare vi som har det tilbudet men mange andre kommuner også. Godt tips til alle, ta kontakt med kommune, barnevern eller liknende. De vet hva som skjer. På den måten kan vi sysselsette ungdommen uten at det koster en formue.
    Noen kommuner har også feriekoloni. Det er en opplevelse som aldri blir borte. Og da snakker jeg av erfaring. Jeg har selv vært på feriekoloni flere sommre på rad som barn. Som ekte Oslo jente fikk vi «fattige» tilbud om det.

    Så folkens fortvil ikke, det er faktisk noen lyspunkt som man kan benytte seg av. Mine barn kom hjem med ett bredt smil om munnen etter en lang dag på tusenfryd med ungdomskonaktene i Øvre Eiker.

    • Hei Tonje,

      Jeg har også sendt barna mine på Hudøy. Vi har god råd, så vi har betalt en ganske stiv pris for dette – det er behovsprøvd. Barna har godt av, og stor glede av å treffe barn fra alle slags typer familier. De har fått venner som de ellers ikke ville hatt sjansen til å få. Dette er et tilbud som vi er uendelig glade for å ha fått. Det finnes mange lavterskel-tilbud for barn og unge. Vi er jo på nettet alle sammen her – gå inn på kommunens sider – google kommunenavnet f.eks.
      Lykke til til alle som strever.

  6. Laila: Ta kontakt med Bufetat i kommunen din.
    Mangelen på avlastningshjem er stor de fleste steder. Det er en flott initiativ

  7. Takk for tipset til Trine Grung om dette viktige blogginnlegget. For meg ble det en real oppvekker til å løfte blikket fra min egen navlebeskuende og trygge lille 4-unity som min familie er og heller se rundt meg. For det slår meg at noen nære kan ha behov for alternativ voksen kontakt nå i ferien. På tide å ta grep og innse at det ikke er farlig å vise at man bryr seg.

  8. Jeg tror dette er ett spesielt norsk fenomen fordi norsk alkoholpolitikk/ politikere behandler nordmenn som unger. Så når de kommer ut kan de håndtere hverken priser eller liberal alkohol politkk. Svenskene eller danskene oppfører seg ikke slik.

  9. Først og fremst er dette ett flott innlegg og setter fokus på en tid som ikke er like lett for alle i samfunnet. Jeg undres over hvordan man kan blande politikk inn her. Både dansker og svensker sliter med akkurat de samme det er ikke noe bedre hos våre naboer fordi man kan drikke billigere og kjøpe alkohol i butikken. Dessverre er det et økende samfunnsproblem at skillene blir større og barn er lidene part. Jeg tror vi også skal tenke på de foreldre som gruer seg til høytider, ferier osv fordi de vet at de IKKE kan gi barna det som mange andre får oppleve. Vi har blitt så selvsentrert og opptatt av oss selv at vi glemmer å være , mennesklig, empatisk og ikke minst se hverandre. Det er ofte ikke den dyre ferien som skal til men et godt hjerte som har tid til å se deg for den blomsten du er. Til alle som føler seg liten, usynlig ,måtte det beste skje for at den følelsen snur og dere føler dere vel og verdsatt slik at neste gang blir den klumpen i magen litt mindre.
    Mitt lille motto er : A smile is the prettiest thing you can wear❤

  10. Hei. Det finnes foskjellige organisasjoner som har tilbud om ferier for familier med ekstra prøvelser. Barnas Stasjon gir et ferietibud til familier med psykiske lidelser og/eller tidligere rusproblemer. Blå Kors har og mange forskjellige ferier for både mor og far og eldre barn med tidligere rusproblematikk. FEIE fondet kan man i mars/april/mai søke om et tilskudd til sommerferien, vet en alenemor som fikk 5000 til ferie fra dette fondet. Sjekk ut mulighetene i kommunene deres, det er mange fler tilbud enn vi vet om om kommunene er heller ikke flinke til å informere om disse. Og når det gjelder barn som sliter nå i ferien, vi voksne må bli flinkere til å si fra om vi tror noe er galt! Er nok mange fler familier som har det trasig her i norge enn vi tror.

  11. Tilbaketråkk: Rusfri ferie for barnas skyld « Lammelårtanker

  12. Aftenposten har en artikkel om feriemarerittet i dag:
    http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4171982.ece

    Jeg har også skrever om det i dag:
    http://lammelaartanker.wordpress.com/2011/07/13/rusfri-ferie-for-barnas-skyld/

    Som jeg sa til deg på Twitter, Kristin, er jeg glad for at du skriver om det, særlig siden du når ut til så mange. Det er mange flere der ute som sliter enn vi tør ta innover oss, tror jeg. Jeg tror det er mange barn som ikke får hjelp fordi vi voksne er for redde for å bli trukket inn i noe som er ubehagelig for oss. Og vi er redde for å ødelegge vennskap eller naboforhold. Mange av oss er nok litt feige.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s