For mye av det gode?

Debatten om mammabloggerne har på nytt blusset opp etter at bloggkollektivet Maddam på lørdag hadde kronikken «Familielykke fanget i nettet» på trykk i Dagbladet. Søndag skrev Astrid Valen-Utvik et godt tilsvar, og det samme har Mammadamen gjort i sitt innlegg «De forferdelige mammabloggerne». Begge er sterke, flotte damer som er langt mer enn cupcakebakende mødre med englebarn. Bloggkollektivet Maddam har skrevet et tilsvar som i noe grad virker oppklarende, i hvertfall når det gjelder bakgrunnen for kronikken. Den kan leses her: Mammalykken på nett.

Det slår meg, når jeg følger debatten om mammabloggerne som på ny har blusset opp i sosiale medier, at debatten dypest sett handler om betydelig mer enn mammabloggere som ikke er seg sitt ansvar bevisst. Den handler om en nedslående trend som i blant gjør at jeg mister lysten til å si noe som helst i sosiale medier. En trend som handler om å plukke i fra hverandre, kritisere, henge ut, ironisere og vite bedre enn.

Stadig synes jeg å se intellektuelle, oppegående mennesker kritisere og plukke fra hverandre hvermannsens trivielle statusoppdateringer på Facebook og Twitter – fordi de er for trivielle og kjedelige. For ikke å glemme hvermannsens meningsutvekslinger som vi ikke har god nok dekning for å ytre – med mindre de kan dokumenteres gjennom forskning, selvsagt. En del av de samme menneskene fnyser også av forakt over mammabloggere og rosabloggere, jenter som spiller på sex og folk som skriver for personlig og utleverende om seg selv og sine problemer. En trend jeg frykter gjør mange redde for å si og mene noe som helst, og som gjør at mange legger svært streng sensur på seg selv – i medier hvor nettopp mangfoldet burde heies frem.

Personlig leser jeg ikke interiørblogger og jeg hopper stort sett over mammablogger. Jeg abonnerer på et par rosablogger, leser en mengde fagblogger og en god del personlige blogger. Blogger med dyptgående analyser og statistikker, hopper jeg ofte også over. For noe av det som er så fantastisk med bloggsfæren, er nettopp muligheten til å velge, til å hoppe over og til å kunne la være å irritere seg. Samtidig finnes det uante muligheter til å løfte frem mer av det man oppfatter som godt og viktig, fine mennesker, viktige historier og spennende diskusjoner. Helt uten å rakke ned på, henge ut og undervurdere andre kvinner eller menn. Kall meg gjerne naiv, men jeg ønsker meg mer av slikt – og mener det er fullstendig forenlig med stor takhøyde, en real diskusjon og respekt for at vi velger å vektlegge ulike ting når vi ytrer oss i sosiale medier.

En del av kritikken mot mammabloggerne går ut på at de deler for mye av det positive, at det får andre til å føle seg utilstrekkelige og gjør at særlig kvinner får urealistisk forventninger til tilværelsen. Som om det er vitenskapelig bevist at dét er mer skadelig enn konstant kritikk og bedrevitende innlegg og kommentarer, som gjør at mange hverken tør tro på- eller langt mindre hevde sine meninger?

Selv om jeg hverken eier teft- eller interesse for interiørdesign og matoppskrifter, og langt mindre skriver om slike temaer, opplever jeg i blant kritikk for å dele positive ting jeg oppnår – være seg reiser, ny bil, omtale og andre ting. Noen blir også provosert av lykken min, og ber meg om å huske at ikke alle har det slik, og ikke minst hva det gjør med dem at jeg deler min lykke og fremgang. Jeg synes det er helt greit med konstruktive tilbakemeldinger på det jeg deler og hvordan jeg fremstår, men jeg opplever nevnte tilbakemeldinger som unødvendige. Like unødvendige som at jeg skal måtte fortelle om vanskeligheter i barndommen, årene med så dårlig økonomi, at når ungene spiste Grandiosa på lørdager og fikk dele en flaske brus, så trodde de det var som en fest å regne. Eller om skilsmisse, sorg og savn – alt for å forsvare lykken og mulighetene som åpner seg for meg i dag.

Det ér betimelig å stille spørsmål ved hvordan man blir påvirket av blogging – uansett tema. Men jeg synes debatten om mammabloggerne og alle oss andre som deler – også av det gode – nok en gang bærer preg av kvinner som ikke bare er opptatt av å kritisere andre kvinner, men også undervurderer oss. Det er trist og provoserende.

Dessuten, skal vi først diskutere påvirkning, bør vi også ta en prat om hvordan vi påvirkes av de som alltid er kritiske, dømmende og tilsynelatende vet bedre. Kan hende er det flere som burde ta selvkritikk og være seg sitt ansvar bevisst.

Ingen er bare det man ser – være seg mammabloggere med og uten sterke meninger eller intellektuelle feminister.

 

 

Reklamer

19 thoughts on “For mye av det gode?

  1. Godt, reflektert og tankevekkende, Kristin! Som man kan vente fra din kant, med andre ord 🙂 Og jeg er fullstendig enig, men det visste du nok allerede! God sommer til deg og dine!

  2. Denne bloggposten kunne jeg lett ha plukket fra hverandre! Nei, da. Veldig bra observert og veldig bra skrevet. Og det er vel få av oss som med hånden på hjertet kan si at vi aldri noen gang har «rakket ned på andre». Vi er vel bare mennesker alle sammen, når det kommer til stykket. Og da er det flott at vi har personer som deg, Kristin, til å minne oss på slike ting.

  3. Bra Kristin! Jeg sitter og tenker en del på det samme som du tar opp her. Den nedslående trenden som du skriver om gjør at jeg også innimellom helt mister lysten til å si noe som helst i sosiale medier. Jeg har ikke opplevd noe negativt på egne vegne ennå, men debattklimaet, alle «ekspertene», all uthenging, latterliggjøring og polarisering av debatten, osv. oppleves som så utrolig lite konstruktivt og interessant. De som også rakker ned på alle som våger å skrive noe positivt fra eget liv gjør det ikke så mye bedre. Ja – FB kan av og til oppleves litt for mye som et utstillingsvindu (spesielt hvis man vet at noen som skriver om sol, famlielykke og uendelig vellykkethet egentlig sliter med mange ting), men la være å kommentere akkurat det da. La folk selv velge hva de legger ut, og kanskje kan vi være glad på andres vegne innimellom også. Skader ikke det heller. Har tatt en liten twitterpause pga. mye av dette. Kommer helt sikkert tilbake – twitter tilfører mye positivt også, men må finne min strategi for at dette skal bli et positivt innslag i tilværelsen igjen. Håper du fortsetter å dele som du gjør, både på twitter, FB og bloggen din. Du er i hvert fall en av de jeg uansett kommer til å fortsette å følge.

  4. Takk for godt og reflektert innlegg, Kristin. Jeg kjenner meg dessverre godt igjen. Og jeg synes det er så bra at du skriver om dette slik.

    Maddam-jentene har tidfligere kommet med mye bra (selv om jeg ikke alltid er enig, synes jeg absolutt det), og jeg ble overrasket av kronikken i Dagbladet. Jeg hadde tenkt å skrive mer om den selv, men må faktisk innrømme at den har slått meg litt ut. Jeg er ikke et menneske som standhaftig tror på egne meninger, men liker å være åpen og se og vurdere fra andre vinkler. Da blir det gjerne at mn ofte stiller seg noen spørsmål, og slik ble det nå. Derfor igjen, flott å lese ditt innlegg her.

    God sommer videre, Kristin:)

  5. Takk for godt og reflektert innlegg, Kristin. Jeg kjenner meg dessverre godt igjen. Og jeg synes det er så bra at du skriver om dette slik.

    Maddam-jentene har tidfligere kommet med mye bra (selv om jeg ikke alltid er enig, synes jeg absolutt det), og jeg ble overrasket av kronikken i Dagbladet. Jeg hadde tenkt å skrive mer om den selv, men må faktisk innrømme at den har slått meg litt ut. Jeg er ikke et menneske som standhaftig tror på egne meninger, men liker å være åpen og se og vurdere fra andre vinkler. Da blir det gjerne at mn ofte stiller seg noen spørsmål, og slik ble det nå. Derfor igjen, flott å lese ditt innlegg her.

    God sommer videre, Kristin:)

  6. Flott innlegg Kristin 🙂 Jeg tenker at hvis jeg skriver fordi det først og fremst gir MEG mening, og har berørt en og annen ett eller annet sted inni seg så har jeg oppnådd hva JEG opplever som meningsfylt med å skrive og dele. Vi kan sikkert øve oss i å tenke mindre på den som leser ? For som du sier så velger vi alle hva vi legger merke til.
    Det ligger mye hersketeknikk i det å eksempelvis rakke ned på en annen´s lykke. Eller å fnyse av en annen´s utbrudd eller hentydning til en vanskelig dag. Da kan vi risikere å få smekk på labben vår fordi vi gir uttrykk for noe som en annen mener er for mye eller for lite på mange vis, eller rett og slett er enig i også men som selv opplever det vanskelig å «vise flagg «.
    Jeg skriver selv veldig åpent ( har noen få lesere ) og jeg » kjenner det i lufta » at mange mener jeg er for åpen 🙂 MEN jeg velger likevel å skrive på den måten jeg skriver om de ting som opptar meg , og lar meg vanskelig manipulere til en NORM. FORDI det gir MEG mening – og fordi jeg vet at NOEN har stort utbytte av at jeg deler. Er det ikke derfor de aller fleste deler også ? God klem til deg i sus og dus og din lykkerus 🙂 og på gråværsdager også

  7. Takker for et godt innlegg!

    Jeg synes det er viktig at vi lar det være plass til alle slags blogger i bloggosfæren, og at alle skal ha lov til å finne sin nisje og skrive om det som passer dem best. Det vil vel alltid komme noe kritikk fra de som snitter innom og ikke liker det de ser, og vi tåler jo litt uenighet om hva som er viktig eller ikke, men den nedrakkingen og nedtråkkingen du beskriver – det må vi ta avstand fra synes jeg.

    Jeg vet jo det er mange som synes jeg og andre som skriver om sykdom er for åpne og deler for mye, at det blir veldig mye av oss i sosiale medier har jeg også fått beskjed om. Men de tilbakemeldingene jeg får fra folk som har funnet nytte, trøst og hjelp i det jeg har skrevet oppveier egentlig de sure og nedlatende ordene.

    Jeg synes personlig det er veldig inspirerende og hyggelig å lese både mammablogger og interiørblogger, her jeg sitter uten barn og med et absolutt ikke stylet hjem. 🙂 For en tur innom andres verden er da ikke noe galt i det hele tatt!

  8. Hei kjære vakre Kristin og takk for enda et godt innlegg fra deg!

    Jeg sjelden leser blogg uansett type men dine innlegg alltid fanger min interesse. I dag skulle vi har feiret vår datter Sharidyns 15 års dagen … og som det fleste foreldre gjør, minnes vi de årene som har gått gjennom bilder og tekst. Imorges var jeg en kort tid innom bloggen til min datter og ble minnet om noe hun skrev for over et år siden og innlegget hennes vil jeg gjerne dele med deg:

    «Laugh your heart out, dance in the rain, cherish the moment, ignore the pain, live laugh love, forget & forgive, life is too short, to be living with regrets!»

    Fortsette å dele dine opplevelser og ikke minst dine refleksjoner. Nesten ett år etter vi mistet Sharidyn, får vi fortsatt tilbakemeldinger fra ungdommer og foreldre som er inspirert og motivert av hennes engasjement. Du er en inspirasjon Kristin … fantastisk og sterke damer som deg trenger vi fler av.

    Storklem fra meg <3<3<3

    • Kjære, gode Vanessa!

      Takk for en fantastisk hilsen i bloggen min. Dine ord betyr mye for meg! Jeg følger dine daglige oppdateringer, som like ofte inspirerer og berører. Ikke bare styrken og motet du har vist det året som snart har gått siden Utøya, men rausheten din, den gjør også dypt inntrykk – og den har vi alle mye å lære av.

      Nå er det snart årsdagen for 22.juli, og jeg husker dagen i sin helhet klokkeklart. Den var tøff og berørte oss alle, men noen – deriblant dere – ble så altfor kraftig berørt. Jeg visste at Sharidyn var på Utøya og du aner ikke hvor mange ganger jeg travet over stuegulvet og sendte dere all verdens bekymrede og håpefulle tanker.

      Hver eneste dag etter dette har du vært i tankene mine, Vanessa. Selv om vi bare har møttes noen få ganger, så har du gjort inntrykk og jeg setter stor pris på deg, alt du kjemper for, alt du står for og er, som mor og medmenneske.

      Sender deg mange gode tanker og en varm klem. Håper vi sees snart!

      Kristin

  9. Tilbaketråkk: Mammabloggdebatten er fordumsfull og nedlatende | - Mammadamens mammablogg- Mammadamens mammablogg

  10. Veldig godt innlegg som jeg absolutt kan identifisere meg med. Selv har jeg hatt en del motgang og utfordringer, og jeg gleder meg enormt over de gode opplevelsene og erfaringene jeg gjør nå. Det er så mye som er så stort for meg ettersom det står i kontrast til tidligere erfaringer, og det er det jeg opplever at du er inne på her. Jeg har også skrevet en liten kommentar til debatten på bloggen min i dag http://www.nostalgiskenooria.blogspot.fr/2012/07/livets-lyse-sider.html.

  11. Det man kan spørre seg er om man må dele alt med alle for å være ærlig? Mitt svar er nei.

    Hverken IRL eller i noe område av den sosiale medieverden trenger alle å vite alt. Viser jeg frem skittentøy eller roteskuffer til folk som er på besøk? Nei, det gjør jeg ikke og det betyr ikke at jeg er en falsk eller fasadeorientert person.

    Forteller jeg om vanskelige, private eller personlige ting til folk på legekontoret, bekjente jeg treffer på gaten eller gamle klassekamerater? Neppe.

    At jeg unnlater å fortelle om de vanskelige, tunge og triste tingene og fokuserer på gleder, seire og gylne øyeblikk handler ikke om uærlighet fra min side, det handler om fokus. Livet mitt blir bedre av å legge vekt på de gode tingene. Jeg deler ikke gledene for å tråkke på andre, jeg deler fordi jeg er glad. Jeg klarer heller ikke å bli lei meg av andres fremgang eller flaks, men det er tydelig at folk er forskjellige og at noen føler andres lykke som en kritikk mot seg selv.

  12. Nei, dette vart litt for koseleg for meg. Skal vi ikkje ha lov til å sparke litt? Kritisere? Vere ueinige? La oss alle klappe kvarandre på skuldrene, støtte kvarandre opp og ha ein digital runkesirkel?

    Sjølvsagt skal folk ha lov til å blogge om kva dei vil, men vi må då tåle kritikk, og våge å kritisere? Vi er her for å vere ueinige med kvarandre, ikkje berre byggje merkevarer og kose på kvarandre!

  13. Det kan jo ikke helt være sånn at fordi vi har barn så skal vi ikke skrive? 🙂 Jeg blir litt matt av disse kritikerne noen ganger – og tendensen til å «kritisere alle under ett». Som jeg skrev om dette før i sommer (http://erunderveis.blogspot.no/2012/08/mammablogging.html
    ) så er dette litt som «koppekakedebatten» tidligere – eller den helt nyeste matpakkesmøringskritikken nå i høst!!!
    Vi er mangfoldige mennesker alle sammen. Dype tanker, samfunnsanalyse og banal hverdagsfiksing (og til og med mat og tidsklemmer) hører til og går om hverandre for mange av oss.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s