Om Den store mobbeboka for voksne

Jeg har fra idéen kom til meg, vært nokså bestemt på at boken ikke skal være en tung fagbok ei heller en lærebok. Jeg skal faktisk hverken knekke eller skrive Den store mobbekoden – og dette er ikke en bok for akademia. Det er viktig for meg ikke å ha noen forventninger liggende på meg om dette – og foreløpig er Humana forlag og jeg, helt enige om at denne tilnærmingen er den rette.

Det jeg derimot ønsker, er å gi folk en stemme som bidrar til at vi tenker oss om og ikke minst bidrar til alternativer å handle ut i fra. Jeg ønsker at boken skal være:

Dette er det jeg ser, dette er det folk forteller og dette er mulige løsninger. Den store mobbeboka for voksne skal bli en dokumentar i bokform.

Planen er å bruke dette konseptet til fulle og i den grad jeg skal skrive og ikke lage denne boken, så blir min stemme en kommentarstemme gjennom boken – som om det var en filmdokumentar. Med tanke på at jeg verken er, eller ønsker å fremstå som en ekspert eller bedreviter på mobbing, så tror jeg det vil tjene både boken og mobbing som tema. Jeg vil stå fri som forteller og være den som binder tekster sammen – en som undrer seg, stiller spørsmål og snakker med folk. Det vil samtidig gi meg stort rom til å være subjektiv og vise at jeg har en agenda og politikk jeg vil føre.

Mobbing har kommet for å bli og forskning har gitt oss mye kunnskap om fenomenet. Men fortsatt kan man etter min mening gjøre mye mer i forhold til forståelsen av problemet og hvordan man forholder seg til det. Det aller viktigste er aksept for det folk opplever og kunnskap om konsekvenser og hva man faktisk kan gjøre med mobbing (Virrvarrs to poster om temaet, er glimrende eksempler). Forskning er viktig, men jeg er opptatt av at den sjelden representerer alle stemmene i en og samme kontekst. Jeg vil ha tilbake individfokuset, nettopp fordi det er så mange eksempler på at dagens tiltak som erbasert på metoder utviklet på grunnlag av forskning, veldig ofte ikke virker.

Derfor skal boken også inneholde stemmen til mobberen, de som ikke grep ikke, faren, bestemoren osv. For å få den nødvendige innsikten som jeg håper kan være med å bidra til varig endring, må alle stemmene frem. Dét er bokens misjon.

Dette blir en spesiell bok på flere måter. Jeg bruker nettet til å lage den. Noe som medfører dønn ærlig og instant respons – hele tiden. De færreste legger en finger i mellom når de svarer og kommenterer på nett. Dette mener jeg også er noe av prosjektets styrke – jeg må konstant ta stilling til andres respons på det jeg foretar meg, i stedet for å vente til boken kommer i butikken. Det virker som forlaget er villig til å gi meg fritt spillerom og at de samtidig forstår hvor unikt dette konseptet er. De følger tett med på hva som skjer i bloggsfæren og jeg er nær dialog med dem.

Selv om dette ikke skal være en fag- eller lærebok i vanlig forstand, så har jeg fra jeg kom på idéen, ment at det vil være en styrke for boken at både lærere, andre fagfolk og forskere på temaet barn og mobbing blir viet plass i boken. Flere har bidratt med navn til personer som bør kontaktes i den forbindelse, men jeg imøteser gjerne flere forslag.

Jeg har så langt mottatt nær 50 bidrag. I tillegg kommer det daglig oppmuntrende eposter fra mennesker som selv, av ulike årsaker klarer å bidra. Noen forteller at det å begynne og skrive om dette, aktivisererte sterke følelser som sinne, skam, redsel for å virke svak, kvalme, skjelvinger, søvnløshet og at de derfor ikke klarer det allikevel. Noen har derfor måttet be andre om å skrive deres eller sin egen historie, slik at de føler at de allikevel er med og bidrar. Til tross for ubehaget de opplever, takker de inderlig for initiativet og sier det er på tide at boken skrives.

Slike tilbakemeldinger gir meg motivasjon og kraft til å fortsette arbeidet med boken. Jeg gjemmer ordene og menneskene i hjertet mitt.

Stor takk til Undre, Ida Jackson (Virrvarr), Mannunderveis og Jakob Arvola for stadig gode innspill og samtaler når motet i blant er skjørt.

small_Mobbeboka, illustrasjon

(Bildet er malt av Tone Sem-Jacobsen)

Innlegget er også postet i Mobbebloggen

Reklamer

Den store mobbeboka

Jeg er i tett dialog med et forlag som er svært entusiastiske med tanke på idéen min om å utgi Den store mobbeboka for voksne. Jeg trenger din hjelp til å lage den!

mobbebloggen

Boken som blir en dokumentarbok, er ment å gi folk en stemme som får oss til å tenke og som gir oss alternativer å handle ut fra. “Dette er det jeg ser, dette er det folk forteller og dette er mulige løsninger”. Vi har kunnskapen men mangler innsikten, er min påstand.

Først, boken skal ikke skal være en klagemur men den skal heller ikke idyllisere konsekvensene av mobbing. Den skal ha fokus på det følelsesmessige aspektet både ved å mobbe og å bli mobbet. En like viktig faktor er konsekvensene av mobbing. Dessuten skal den bidra til å komme uttrykket mobbeoffer til livs.

Jeg ønsker å øke voksnes bevissthet rundt mobbing og håper boken vil kunne brukes i utdanning av pedagogisk personell, ansatte i psykiatrien, arbeidsgivere m.m.

– Allikevel, dette skal ikke primært være en lærebok – men en erfaringsbok fortalt med mobberens og mobbeofferets stemme.

Jeg håper boken kan fortelle historier som ikke bare er til skrekk og advarsel og fylt av kritikk mot systemer som ikke funker. Med fare for å virke «kjepphøy», så er det på tide at mobbedebatten løftes til et høyere nivå og at vi sørger for at det blir dratt nytte av ting som faktisk virker i positiv forstand. Å dele erfaringer er et slikt eksempel.

Eksempler på type mobbing jeg ønsker skal inngå i boken:

  • Seksuell legning
  • Kultur, religion, hudfarge
  • Mobbing på arbeidsplassen
  • Funksjonshemming (fysisk og psykisk)
  • Språkproblematikk
  • Prestasjoner/flinkhet
  • Kropp/utseende
  • Sosial status (adopsjon, økonomi, skilsmisse, barnevern)

Jeg ser for meg at følgende områder/spørsmål skal være berørt i hvert kapittel:

  • Opplevde du å bli sett og møtt? Uavhengig av om svaret er ja eller nei, så ønsker jeg at hver historie skal beskrive tankene og følelsen av det, samt hva som gjorde at man ble sett/ikke sett og hva som «virket» – om noe
  • På hvilken måte har det påvirket deg til å bli den du er i dag – på godt og vondt
  • Ett budskap – eller en oppfordring til dem som er i en prosess hvor de selv mobber eller blir utsatt for mobbing

Slik debatten fortoner seg, er det etter mitt skjønn et altfor ensidig fokus på hvem som har ansvaret for- og de praktiske løsningene. Jeg mener vi trenger en dypere innsikt i- og opplysning om hvordan mennesker tenker i slike prosesser – og hva de sitter igjen med som voksne. Ved å bli gitt mulighet til denne type innsikt, så vil menneskers bevissthet endre seg.

Dessuten, mange vil oppdage at de ikke er alene med sine historie.

Litt om hun som skriver boken:
35 år gammel kvinne bosatt i Asker. Jeg har jobbet 17 år i psykiatrien og har spesialisert meg på barn som pårørende av psykisk syke. Jeg har to barn i skolealder. Jeg er aktiv blogger
www.curlylife.com – og har skrevet flere innlegg om mobbing relatert til egne erfaringer, som alle har fått massiv respons og er lest av svært mange. Kan også følges på Twitter: @vrangest

Jeg håper du vil dele din historie med meg – gjerne anonymt om det er enklere. Skriv trygt til mobbeboka@gmail.com, så avtaler vi nærmere over epost.

Innlegget er også postet i Mobbebloggen.

Varm anbefaling og forsmak på boken: Virrvarrs bidrag

Ta meg med storm og berik meg!


Fortell meg ikke om det ordinære

og det alle vet.

Fortell meg ikke om det åpenbare.

Fortell meg dine egne tanker.

Gjør meg sint og få meg til å steile.

Få meg til å gråte og til å bli berørt.

Ta meg med storm og berik meg!


Få meg til å tenke nye tanker,

de gamle har jeg alt tenkt før.

Tilfør meg nye ideer

som får mine tanker til å koke,

og min hjerne til å gløde.

Tilfør meg andre vinkler

så jeg ikke ser alt fra mitt vanlige sted.

Gjør meg rik – berik meg!


Fortell meg ikke om det ordinære

og det alle vet.

Fortell meg dine innerste tanker.

Fortell meg din hemmelighet.

Få meg til å undre og kjenne etter.

Få meg til å gråte og til å bli sjelelig forført.

Ta meg med storm og berik meg!

-K-



Stemningsrapport fra prøvene til Sankt Hallvard-spillet

Den oppvakte leser av denne blogg har antageligvis fått med seg at u.t og hennes døtre er med i oppsetningen av årets Sankt Hallvard-spill på Gilhusodden i Lier.  Årets stykke heter «Ikke en spurv til jorden», og er skrevet av liungen Håvard Rype (som fra tidligere tider er kjent fra norsk film, og i senere tid Lierskoven Dramathiiske Selskab)

Foruten mange glade amatører (som u.t og hennes døtre), er flere roller besatt av profesjonelle skuespillere som Per Frisch (kjent fra bla Jul i Blåfjell, Slaget på Stiklestad og Fox Grønland) som spiller Hallvards far.

Per Frisch (med pauseteltet i bakgrunnen)

Per Frisch (med pauseteltet i bakgrunnen)

Anette Hoff (Hotel Cæsar) har stykkets hovedrolle og er Hallvards mor. Nils Ole Oftebro spiller Jon Giljarhus – en rølpete og oppviglersk viking. Ofterbro er også stykkets instruktør sammen med Morten Krogh (1.amenuensis ved teaterhøyskolen, tidligere rektor ved samme sted og europamester i fekting)

Mytene rundt Sankt Hallvard er mange. Fortsatt vet man lite om hans liv – og mye om hans død. Det man derimot vet er at «han var født Hallvard Vebjørnsson i Lier og var sønn av storbonden Vebjørn på Husaby og hans kone Thorny, som var kusinen til Olav den hellige.» (Fra Wikipedia)

Stykket er en dramatisering av omstendighetene rundt Hallvards død. Sett i forhold til den historiske tiden det hele utspiller seg i, er det ikke vanskelig å forstå at han kort tid etter sin død ble slått til helgen. For 965 år siden var det råskapen og de primitive kreftene i menneske som fortsatt dominerte. Man måtte være sterk for å overleve, og få tok de svake i forsvar. Allikevel trengte mange noe godt å tro på, og Sankt Hallvard er kanskje selve symbolet for det gode – og for den nye tiden.

Nå som prøvene begynner å ta form med både lyd og lys, har jeg flere ganger kjent gråten i halsen og hårene som reiser seg på armen. Jeg føler meg som en del av noe stort som snart skal forløses. Stemningen har den siste uken blitt gradvis mer løssluppen og vi begynner å kjenne både hverandre og historien godt. Vi begynner å få et eierskap til stykket, og terskelen for å komme med ideer og innspill til de profesjonelle er lav. Våre innspill blir ofte tatt med inn i spillet, og ingen innspill blir avfeid uten en forklaring. På den måten lærer vi enda mer om produksjonsprosessen og tankene bak hver scene.

Oftebro med instruksjoner til unge amatører

Nils Ole Oftebro med instruksjoner til unge amatører

Oftebro er forøvrig en svært inspirerende mann, som mer enn gjerne deler av sin kunnskap om denne tidsepoken. Sammen med Krogh klarer han å formidle det psykologiske spillet i de ulike scenene på en slik måte at man etterhvert kjenner sorgen til den sørgende vikingenken (moi) på kroppen, eller ydmykelsen Thorny føler når vikingene håner Hvite Krist…

Stykket blir garantert en visuell, dramatisk og gripende opplevelse. Det blir en forestilling med sterke kunsteriske uttrykk, og et stykke til ettertanke.

Stykket spilles 13.-16.august. Billetter fåes kjøpt på Posten, Narvesen, 7-eleven og Billettservice.