Cavas, anyone? Pass opp, bloggoholikere!

addict6Etter flere dagers sammenhengende skrive- og bloggesperre, med påfølgende abstinens i form av skrivetrang uten å ha ordene, ble det plutselig klart for meg at blogging på mange måter er som alkohol (bare litt billigere og ikke fullt så sprudlende). Her er 8 grunner som underbygger påstanden min:

  1. Hemninger: Blogging kan føre til reduksjon og tap av hemninger – feks i forhold til hvordan du håndterer kritikk, troll og det faktum at mange legger ut om personlige ting på en måte de kanskje aldri ville ha gjort irl. Det er ikke sjelden jeg opplever at folk uttaler seg om ting de aldri ville ha sagt i et blandet selskap eller ansikt-til-ansikt. Det kan være seg alt fra seksuelle preferanser, til politiske meninger og intoleranse (også kjent som «genuin menneskelig interesse» og/eller «over share»?).
  2. Arroganse:Vi har vel alle støtt på en og annen full og kjepphøy dust (en sjelden gang, kan selvsagt denne dusten være Curly). Folk kan oppfatte bloggpublikummet sitt som en bekreftelse på ufeilbarlighet og berømmelse (det er i sannhet en deilig egoboost, når jeg tenker meg om).
  3. Fortvilelse: Akkurat som når du drikker alkohol, så kan blogging virke forsterkende på det humøret du er i. Det kan forsterke følelsen av tilknytning eller øke følelsen av å være ensom og ikke elsket. Fra tid til annen får jeg spørsmål om hvorfor bloggen ikke blir besøkt, hvorfor ingen kommenterer – hvorfor ingen liker vedkommendes blogg? Svaret er som regel at de bør slutte å blogge om hestemøkk og få seg et liv. Akkurat som sprit påvirker dømmekraften, kan det ofte være vanskelig å være objektiv når det gjelder din egen blogg (derfor fortsetter vi slik vi alltid har gjort – og blir stadig mer ulykkelige).
  4. Fasade: Mange drikker for å holde fasaden. Blogging kan gjøre deg glad og supervennlig – hvilket det ikke er noe galt i – så lenge man ikke mister grepet om virkeligheten. Det er greit å være kameratslig og vennlig, men ikke alle som besøker bloggen din, gjør det med et ønske om å bli en ny venn. Når du drikker er det lurt å passe på lommebok og nøkler. Når du blogger, bør du passe på privatlivet og passordene (dette er en av flere grunner til at mange bør holde bloggen separat fra sin daglige omgangskrets).
  5. Hangover: Du blir til slutt innhentet av realitetene og du blir etter hvert i stand (edru nok) til å se mer objektivt på siste dagers hendelser. Du må rydde opp etter deg og tåle skammens sure svie hver gang du husker på hva du har gjort eller sagt. Mitt beste tips er å blogge og snakke høyt med varsomhet (dette vet jeg en hel del om…).
  6. Avhengighet: La oss innse det, blogging kan være avhengighetsskapende. Akkurat som ett glass eller to med Cavas (…sjekke bloggstatistikk, kommentarer, nye ideer, leke med layouten osv).
  7. Ugly birds: Jepp, de finnes også i bloggosfæren (der de venter på å fange dem som er uforsiktige).
  8. Nedsatt dømmekraft: Hasteposting og påfølgende anger (som sagt; det lureste er å blogge og snakke høyt med varsomhet).

For mange vil svaret sikkert bli: «Så ikke drikk i det hele tatt, da!» Men, som med de fleste andre ting i livet, tror jeg både alkohol og blogging gjør seg (best) i moderate mengder. Dessuten blir det desto morsommere når du en sjelden gang i blant havner på en skikkelig fyllefest!

(Er jeg bloggfull? Er du en bloggoholiker, forresten?)

Reklamer

Prisverdig – jeg?

Jeg har fått min første bloggpris!


Her er teksten som fulgte med prisen: blogg

“Denne bloggen investerer i og tror på NÆRHET – nærhet i rom, tid og forhold. Disse bloggerne er usedvanlige, sjarmerende og søte, og formålet er å finne og være venner. De er ikke opptatt av utmerkelser og selvhevdelse. Vårt håp er at når båndene på disse utmerkelser er kuttet, vil enda flere vennskap ha forplantet seg. Vær vennlig å gi litt ekstra oppmerksomhet til disse! Gi denne utmerkelsen til seks bloggere, som igjen må velge seg seks nye. Inkluder denne teksten på utmerkelsen»

Goodwill skriver i sin utdeling: A Curly Life, som filosoferer over livet, nært, fjernt og tilstedeværende på en måte som går rett hjem hos meg.

Unødvendig å si at jeg ble både stolt og rørt. Hans kommentarer og  nærvær gir motivasjon til å skrive mer. Jeg setter stor pris på diskusjonene vi ofte har både i kommentarfelt og på Twitter. Tusen takk, min nye og gode bloggvenn 🙂

Jeg er relativt fersk i bloggosfæren, og har ingen oversikt over hvem som kan ha mottatt denne eller lignende priser tidligere. Derfor velger jeg kun by heart når jeg hedrer:

Mannfolkprat: Fortjener prisen for å skrive nært, rått og direkte om de mest skambelagte og deiligste ting – i skjønn og tidvis svært gripende forening. Mannfolkprat inspirerer.

Smillas fornemmelser: Det er en befriende adspredelse å stikke innom for oppdateringer fra hennes spennende jobbhverdag i NRK eller lese om gamle helter og Mariuskjolen. Smilla får prisen for å skrive lett og fengende om ting mange av oss egentlig ikke vedkjenner oss å være opptatt av.

Kine kusine: Som jeg har bare har møtt en håndfull ganger. Vår felles interesse for skriving og sterke meningsytringer kom for en dag gjennom Facebook. Kine skriver ærlig og nakent om dagliglivet og kvalene mange av oss opplever som foreldre.

:into orbit: Får prisen for sin eminente tankerangling og selvironi! Dessuten liker jeg bildepostene hennes som i all sin enkelhet forteller mye.

Rikkes blogg: Fortjener en pris og masse oppmerksomhet, så hun rett og slett begynner å blogge oftere. Takket være Rikke kom jeg i sommer for sent på jobb grunnet Minipopsen hun introduserte i et innlegg. En tur innom bloggen hennes gir meg ofte en god latter!

Liondas lunefulle hjørne: Får prisen fordi hun samler på fine ord og gode formuleringer. Hun tror selv hun har mistet både ordene og fotfestet. Ordene i bloggen taler henne selv midt i mot…