Slik det skal være

I blant så opplever jeg å ikke vite i hvilken retning jeg bør gå, for så å oppleve at jeg plutselig beveger meg i en retning allikevel – og at alt faller på plass mens jeg går.

På en fargerik, kald og vakker høstdag – når alt er praktfullt synkronisert men jeg allikevel føler at verden er i mot meg, så oppdager jeg plutselig at verden egentlig konspirerer for meg.

Jeg oppdager at det er nye horisonter i sikte. Solnedgangen har forandret seg, bladene har skiftet farge og luften lukter annerledes.

Der og da bestemmer jeg meg for å la fortid være fortid og fortsetter vandringen mot det jeg vil ha, det jeg begjærer og det jeg fortjener.

På slutten av den perfekte dagen, når alle regler er brutt uten at jeg på forhånd visste resultatet, så hilser solnedgangen varmt og vennlig.

I det øyeblikket vet jeg at det er slik det skal være – at alt kommer nærmere og alt gir mening.

Advertisements