Når de tyngste ofres lett

På nrk.no, kan man i dag lese at Bodø kommune i morgen legger frem en innstilling til helse- og sosialkomiteen, om at kun de tyngste elevene på 3.trinn skal plukkes ut for veiing. Dette til tross for at de nasjonale føringene sier at alle barn på 1., 3. og 8.trinn, skal veies for å forhindre overvekt. (En ordning som forøvrig ble avviklet i 1997, blant annet med begrunnelse i at det kunne oppleves som traumatisk for overvektige barn). Bodø kommune viser til at det ikke finnes nok ressurser til å gjennomføre veiingen, og ser med det sitt snitt til å belyse bemanningssituasjonen i kommunen sett opp mot statlige krav – på bekostning av en allerede utsatt gruppe.

Opposisjonen i kommunen har allerede reagert kraftig på den varslede innstillingen, og både Rødt og FrP er klinkende klare på at dersom kommunen velger ut en gruppe, vil dette være trøblete og stigmatiserende. Arbeiderpartiet på sin side, som sitter med ledervervet i helse- og sosialkomiteen, avdramatiserer det hele og tillater seg attpåtil å si at det at opposisjonen i det hele tatt reiser en debatt rundt denne innstillingen, gjør dem ansvarlig for å forsterke stigmatiseringen.

Det er flere ting som er opprørende med denne reportasjen. Blant annet Arbeiderpartiets nonchalante holdning til en sak som berører svært mange barn. Og det fra partiet som i andre sammenhenger smykker seg med en statsminister som står bak Manifest mot mobbing: ”Et forpliktende samarbeid for et godt og inkluderende oppvekst- og læringsmiljø”.  Nå skal de altså velge ut én gruppe, som allerede er mer synlig enn de selv ønsker å være. Og når «vi andre» protesterer – og ønsker å kjempe i mot en slik innstilling – svarer de med at det er vi som er uenig i deres holdning til saken, som forsterker stigmatiseringen. Så vi skal altså trues til taushet, og stilletiende akseptere en ordning som for mange barn vil oppleves krenkende – og alt annet enn inkluderende?

For ordens skyld – jeg er ikke fullstendig i mot veiing av barn. Vel og merke hvis alle blir veid under samme forutsetning: At de som trenger det – enten det er som følge av under- eller overvekt, får den oppfølgingen de ønsker i ettertid. Og at ingen tvinges til å bli veid.

Mange voksne vil si at helsesøstrene helt sikkert vil finne gode måter å plukke ut disse barna på – med sitt trenede øye –  og at de vil gjøre det på en så ivaretagende måte som mulig. Det tror jeg også de vil forsøke etter beste evne. Helsesøstre vil barn godt. Men det mange voksne – i dette tilfelle de som bestemmer i Bodø kommune – ikke tenker på, er at barn følger godt med på hva andre barn foretar seg, og lett prater om det de opplever. I tillegg er det en kjensgjerning at barn kan være fullstendig hensynsløse mot hverandre, når det gjelder kroppslig annerledeshet.

Når dette i tillegg har blitt en offentlig sak, vil svært mange barn – og deres foreldre – sitte med frykt for å være blant de utvalgte, og også frykte for hvordan dette vil bli snakket om av andre. Vel vitende om at det er store stigma forbundet med det å være overvektig – enten det er som barn eller voksen. Det å føle seg mindre verdt i en klassesituasjon er for de færreste en motivasjonsfaktor for å gjøre noe med eventuell overvekt. Det bidrar heller ikke uttalelser som ”Er du feit, er du lat” fra kjente mediepersonligheter til heller. Uttalelser mange barn kjent med. Også i en alder av 8 år. At barn kan være sunne og aktive, men samtidig veie for mye – akkurat som oss voksne – er det derimot få som snakker om. Heller ikke at mange barn er overstimulerte på aktivitetsfronten – og underernærte.

Det hårreisende forslaget, som har fått flere til å spørre seg om det er 1.april i dag,  vitner om svært dårlig dømmekraft og manglende innsikt hos de ansvarlige. Forslaget vil kunne sette mange barn i en sårbar situasjon og påføre dem en merbelastning ikke alle vil tåle – og ingen av dem fortjener. Jeg frykter også at det å bruke denne problemstillingen som pressmiddel, og  se sitt snitt til å belyse en politisk betent sak – som egentlig handler om disponering av midler, dessverre kan bli et eksempel til etterfølgelse for flere kommuner som sliter med økonomien.

11.mars 2011, signerte Bodø kommune det mye omtalte Mobbemanifestet: Et forpliktende samarbeid for et godt og inkluderende oppvekst- og læringsmiljø.

Enkelte steder kan det synes langt mellom liv og lære.

Reklamer

Klær som passer gir glade barn

De fleste av oss er klar over at overvekt hos barn er et stadig voksende problem. Vi som foreldre, besteforeldre, skole- og barnehageansatte har et stort ansvar for å forholde oss aktivt til dette problemet og gjøre det vi kan for både å forebygge og bekjempe det. Opplysning, rådgivning, debatt og samhandling er alle viktige tiltak i så måte.

Det er også slik at barn som er overvektige – eller bare rundere i formen enn gjennomsnittet –  ikke kan vente på at vi voksne diskuterer ansvarsfordeling og hvilke tiltak som både er gjennomførbare og etisk riktige. Mens vi går i oss selv, legger om livsstilen og tilegner oss nødvendig kunnskap for å håndtere en slik situasjon, er det viktig at vi samtidig legger til rette for at barn som i utgangspunktet er sårbare i forhold til å bli mobbet for sin kroppsfasong, ikke må bære belastningen det er å gå annerledes kledd i tillegg.

I ettermiddag ble jeg innviet i følgende virkelighet

Mamma, man blir faktisk erta og mobbet mindre om man har klær som passer til den kroppsformen man har. Da legger ikke folk så godt merke til det som er under der. Og det er lettere å være som alle andre og delta på alt, når klærne sitter godt og man føler seg fin. Alle liker jo det, da!

Opplyste mennesker vet at runde og/eller overvektige barn – som et tillegg til kostholdsendringer – bør være mer i aktivitet. Dette synes det å være bred enighet om. Allikevel er det et faktum at jeg i dag har vært i fem store sportsbutikker og dobbelt så mange kleskjedebutikker – uten å komme hjem med annet enn et trist barn og en dundrende hodepine, etter jakten på vinterens utebukse.

I fortvilelse og sinne over dagens ydmykende opplevelse, skrev jeg i ettermiddag følgende på Twitter:

Runde/overvektige barn bør være i mer aktivitet, hvorfor lages det da ikke uteklær de kan bevege seg i? Fortvilet og forbanna nå!

Etter en liten stund fikk jeg følgende melding:

Fra @stormberg@vrangest Stormberg har kommet med en Vitalkolleksjon http://bit.ly/8K5IU, men har ikke noe spesielt rettet mot barn her.

Mitt svar: @stormberg Da utfordrer jeg herved Stormberg til å gjøre noe med det. Det er overgrep mot barn at ingen tar det på alvor. Skal blogge om det

@stormberg svarer: @vrangest Takk for innspillet. Våre barnestørrelser skal være romslige, men vi skal vurdere å lage en kolleksjon i ekstra store barnestr…

Om man legger til grunn Folkehelseinstituttets opplysninger om at mellom 15 og 20% av norske barn er overvektige, oppleves det som en nokså stor selvmotsigelse at det samtidig oppfordres til å aktivisere barn og unge fysisk – når hverken draktstørrelser, shortser eller vinterklær tilsier at disse barna kan delta på samme premisser som «normalvektige barn».

Det bør være en selvfølge – at alle barn uavhengig av kroppsform og størrelse – har mulighet og rett til å kle seg godt, få være i aktivitet og blomstre i fri utfoldelse sammen med andre barn. Jeg håper derfor at Stormberg og andre bedrifter som lager klær til barn, er seg sitt ansvar bevisst – og i fremtiden sørger for å lage kleskolleksjoner som bidrar til å gjøre dette mulig.